Brev til Aksel Smith (Smiths brever)

Utdrag av J. O. Smith’s brev til hans bror Aksel Smith.

Just som jeg stod og skulde gå på kontoret idag, fikk jeg ditt brev. Det var med spenning jeg åpnet det; men ved å lese det, begynte mitt hjerte å juble av fryd, og jeg kunde ikke holde gråten tilbake. Jeg takker Gud og priser hans hellige navn fordi han i sin nåde også har skjenket dig denne herlige gave, som er mektig til å tilfredstille alle våre behov i hvile. Stor er denne gudfryktighetens hemmelighet: Gud åpenbaret i kjød. — Dersom Kristus er i eder, da er vel legemet dødt på grunn av synd, men Ånden er liv på grunn av rettferdighet. Røsten er Jakobs — men hendene er Esaus. Det innvortes menneske bør det å vokse, og det utvortes å gå tilgrunne. Høis. 1, 5. Sort er jeg, men yndig, I Jerusalems døtre, som Kedars telter, som Salomos telttepper. Lerkaret er sort, men skatten inneni karet er yndig. 1. Kong. 8, 12. Da sa Salomo: Herren har sagt at han vil bo i mulmet. (Han bodde før i telter). Kedars telter var av sort hårduk, sies det.

Kristus er blitt omskjærelsens tjener for Guds sanndruhets skyld. Han omskjærer hjertet og avskjærer alle broforbindelser, forat vi skal lære å sanne at det gjelder kun en ny skapning i Kristus, det gamle er forbiganget, og alt er blitt nytt.

Jeg vet nesten ikke hvad jeg skal skrive nu, for du har jo selv salvelse av Gud, og salvelsen skal lære oss alt og minne oss om alt hvad Jesus har sagt. Han skal ta av mitt, sier Jesus, og forkynne eder. Det er ikke riktig dårlig oplag den tar av når den tar av Kristus, for han helliget sig selv, forat vi også i sannhet skulde være hellige. Hvor underlig er Herrens veier med oss. Han fører oss ned, dypt ned, og han løfter oss op. Han lar oss prøve vår styrke på lovens hellige bud, forat vi skal lære å kjenne oss selv som uduelige til alt godt. Dette gjør han forat synden skal bli kjent; men der hvor den er blitt kjent, der er nåden enn mere blitt kjent. Da vi var i kjødet, bar vi frukt for døden; men nu har vi gått ut av døden og inn i livet for å bære frukt til et evig liv. Åndens sans er liv og fred, kjødets sans er døden. Så mange som drives av Guds Ånd, disse er Guds barn, men Ånden driver oss i lovens Ånd, derfor opfylles lovens krav i oss, vi som ikke vandrer efter kjødet, men efter Ånden. Rom. 8, 4. Likesom nu Kristus er blitt oss til rettferdiggjørelse, så vil han også når vi vandrer i Ånden, bli oss til helliggjørelse og tilslutt forløsning.

Dersom det er noen formaning i Kristus, så vil jeg minne dig om 1. Johs. 2, 24. La det bli i eder som I hørte fra begynnelsen!

Jeg hilser dig i Kristus med Ordspr. 4, 10 og ut kapitlet. Legg dig disse ord nøie på hjertet. Nu har du fred, ja, den fred som overgår all forstand; men vil du beholde denne, så hold dig beredt til krig. Sett på dig saliggjørelsens hjelm, omspenn dig med sannhetens belte, ta Åndens sverd, vær snar med føttene i evangeliet, og grip foruten alt dette troens skjold, hvori Satans gloende piler må slukkes. Slik rustet kan du motta fiender av enhver art. Selv den store hop, som du talte om kom imot dig, må vike for sådan montering. For som skrevet står i Ordspr. 25, 26: Som en grumset kilde og en utskjemt brønn er en rettferdig som gir efter for en ugudelig. — Du har ikke lov å gi efter, men man kan være snart velvillig like overfor sin motstander, som skrevet er, men aldri gi efter. Jeg har seiret, og I skulde seire, heter det.

Hils dine venner som har samme dyrebare tro. Må Gud gi eder nåde og fremgang i friheten, så I fremdeles kunde skue inn i frihetens fullkomne lov og bli ved dermed, for da blir man ikke bare en glemsom hører, men gjerningens gjører. Han er mektig å bevare eder ustraffelige til sin egen dag.

Johannes sier flere steder at han ikke vilde skrive mere med penn og blekk, men han håpet snart å komme til dem for å tale muntlig. Måskje Gud kunde gjøre det så også for mig, ja, jeg vet han kan, hans vilje skje også i dette.

Ordspr. 20, 6. Mange mennesker roper høit, hver om sin kjærlighet; men hvem finner en trofast mann?

Så får jeg da slutte for denne gang med å be dig hilse hjemme. Jeg må atter si dig at jeg gleder mig usigelig over at du ved Guds nåde er kommet til hvile i Gud. Vi går inn i hvilen, vi som tror.

Din i hvilen arbeidende og i friheten pliktende bror