Å bli lønnet i det åpenbare.
«Men du, når du beder, da gå inn i ditt lønnkammer og lukk din dør og bed til din Fader, som er i lønndom, og din Fader, som ser i lønndom, han skal lønne dig i det åpenbare.» Matt. 6, 6.
Når vi i troens enfoldighet går hen og gjør efter dette ord, vil vi få den lønn som vi alle lengter efter. Gud selv skal lønne oss i det åpenbare. Tror vi ordet, så går vi ut fra lønnkammeret med full visshet.
I det timelige krever vi det som er lovt! Er det anderledes i det åndelige? Nei! Gud har lovt å lønne oss i det åpenbare, og vi gjør rett i ikke å gi oss før vi har det beviselig for våre øine! Tror vi gudsordet, så blir det slik! La oss tenke oss på kne i lønnkammeret. En har bedt en kort stund, og en bør spørre: Er døren lukket? Det står jo: «Lukk din dør!» Denne «døren» kan være mange ting. Man hører noe snakk et sted f. eks., eller det er noe på veggen eller i taket som fanger opmerksomheten, o.s.v. Alt dette må lukkes utenfor. Det er med i betingelsen! Vi vil da vel ofre noe for å få en sa velsignet lønn? Vi må i alle ting gjøre efter det som er oss foreskrevet! Gud er interessert i oss. Så må da også vi være interessert i ham. Øine, ører og tanker må ikke flakke om annetsteds, men tas tilfange, så Gud alene er for oss. Og når vi så har bedt for Herrens åsyn av et rent hjerte, så venter vi på lønnen — bønnhørelsen, som ikke skal utebli! Takk og lov! Vi får lov å ta Gud på ordet. Vi behøver ikke å være undselig for det!
Vi kjenner at denne lønnkammerbønn blir et viktig ledd i vårt åndelige arbeide. Derfor må vi være rett innstilt, ikke slik som mange som ber uten engang å vente bønnhørelse. Slike ber bare for å ha bedt, og da ligger ikke det nødvendige alvor bak.
Må mange gå inn i lønnkammeret, vitende at der møter man Gud, han som ser i lønndom.