Bli i meg

Bli i mig.

«Bli i mig, så blir jeg i eder! Likesom grenen ikke kan bære frukt av sig selv, men bare når den blir i vintreet, således heller ikke I uten at I blir i mig.» Joh. 15, 4.

Jesus har ikke lovet oss å få åndelig fremgang eller å bære frukt på annen måte enn ved å bli i ham, slik som grenen er i vintreet. Når vi ser hvor intim denne forbindelse er, hvorledes margen i stammen, uten avbrytelse, fortsetter utover i grenen, skjønner vi også hvor intim og uavbrutt vår forbindelse må være med Jesus forat vi skal kunne bære frukt.

Jesu ordre til oss er: Bli i mig. — Hvorledes skal vi så ta dette??? — Først er det den fulle og hele overgivelse til Gud. Helofferet.

«Og om Levi sa han: Dine tummim og urim hører din fromme mann til, han som du fristet ved Massa, som du trettet med ved Meribas vann, han som sa om sin far og sin mor: Jeg ser dem ikke, og som ikke kjentes ved sine brødre og ikke visste av sine barn, fordi han tok vare på ditt ord og aktet vel på din pakt. Han skal lære Jakob dine bud og Israel din lov, han skal legge røkelse for ditt ansikt og heloffer på ditt alter.» 5. Mos. 33, 8—10. Eller med Jesu egne ord: «Om nogen kommer til mig og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel.» Luk. 14, 26. Her må vår vilje legges på alteret, for han har jo sagt: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar det første bort for å innsette det annet, og ved denne vilje er vi helliget ved ofringen av Jesu Kristi legeme én gang for alle. Hebr. 10, 9—10.

Jesus forlanger det fullstendige herredømme over vår vilje. Vi må være som leret i pottemakerens hånd. Vår fremtid og vår utdannelse, ja all vår gjøren og laten må være efter hans vilje. — Jesus tåler ingen tilbedelse av denne verdens visdom, se første Kor. 1, 19—21. Han vil selv overta vår utdannelse derved at han lar sin kraft tilflyte oss direkte ved denne «bliven i ham». Her må vi lære oss til å utvise enfoldig troskap, se 2. Kor. 11, 3.

Vi begynner å smake og se at Herren er god, Salme 34, 9. Her skuer vi inn i frihetens fullkomne lov, Jak. 1, 25, og her er det vi med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil, og blir forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd, 2. Kor. 3, 18.

Når vi kommer i dette fortrolige samfunn med Jesus, og begynner å skue inn i hans herlighet, spør vi ikke lenger efter hvad vi har lov til, og hvad vi ikke har lov til. Nei, vi får smake og se noget som opveier alt i denne verden. Det er ingen som slipper det de har, før de ser noget bedre. Men når vi får se hvor rik på herlighet hans arv er iblandt de hellige, se Efes. 1, 18, viker vi ikke tilbake for kors og lidelser for å få del i herligheten.

Det er ingen dans på roser å være i ham, det skal hver den få erfare som tar kampen op. Men her blir vi Jesu efterfølgere. I Hebr. 5, 7 og følg. ser vi hvorledes Jesus kjempet forat den vilje ikke skulde skje som han hadde iført sig som menneskesønn. Han lærer oss den samme vei som han selv gikk. Han sier jo selv: Jeg kan ikke gjøre noget av mig selv; som jeg hører, så dømmer jeg, og min dom er rettferdig; for jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt mig, Joh. 5, 30. Han måtte være i Gud for å gjøre Guds vilje, vi må være i Jesus for å gjøre Jesu vilje. Dette er Jesu lære. En lære som han selv har praktisert og efterlatt sine sanne efterfølgere.

Det er da en veldig trøst for oss at Jesus var sant menneske, forat denne kamp skal lykkes. «For engler tar han sig jo ikke av, men Abrahams ætt tar han sig av; derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, forat han kunde bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å gjøre soning for folkets synder. For derved at han selv har lidt og har vært fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.» Hebr. 2, 16—18, Derfor er det det gode budskap til oss at vår kamp skal lykkes. Vi skal bære frukt, ja megen frukt, når vi blir i ham på samme intime måte som grenen er i vintreet.