Guds fulle rustning

Guds fulle rustning.

Skal vi seire i vår kamp mot ondskapens åndehær i himmelrummet, så må vi iføre oss Guds fulle rustning i tide. Når den onde dag kommer, er det forsent.

«Så stå da omgjordet om eders lend med sannhet.» V. 14. Hvor mange er det ikke som allerede svikter her. De forkynner at Kristus har gjort alt og vi skal intet gjøre, og står altså omgjordet med løgn. Derfor kan de heller ikke iklæ sig personlig rettferdighet, men kun den tilegnede, som skulde være startgrunnlaget.

«Og ombundet på føttene med den ferdighet til kamp som fredens evangelium gir.» V. 15. For å få den sanne fred, må der kamp til. Vi har en mengde fiender i vårt kjød, som må beseires, såsom: avindsyke, æresyke, havesyke, vrede, hykleri, bløtaktighet o.s.v., og fredens evangelium gir løfte om seier og fred når vi strider mot dem. Gud er nemlig med oss i kampen, og da må de bukke under.

«Og grip foruten alt dette troens skjold, hvormed I skal kunne slukke alle den ondes brennende piler.» V. 16. Den onde sender en mengde gloende piler imot oss, og da gjelder det å bruke troens skjold. En kommer f. eks. ut for vrange mennesker, og Satan er der med en gang med sine piler for å få oss til å bli motløse. Da tar vi troens skjold f. eks.: «Og vi vet at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud, dem som efter hans råd er kalt.» Rom. 8, 28. Det er bare for å jage op fiendene som bor i mig, at Gud sender disse vanskeligheter i min vei, så fiendene kan bli tilintetgjort. — Eller vi kan bli sterkt fristet på annen måte og griper skjoldet: «Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser.» Jak. 1, 2. Hvorfor skal vi akte det for bare glede? Jo, når vi står i fristelsen og holder ut, vil utgangen eller frukten bli glede. «Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.» Jak. 1, 12. Det er belønningen vi må se hen til, og ikke akte kampen eller vanæren. Hebr. 12, 2.

«Og ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.» V. 17. Vissheten om at jeg er frelst og har fått rett til å bli Guds barn, gir stor trøst. Og når vi ser tilbake på hvad Gud har frelst oss fra, blir det en sterk hjelm for oss. Han som har begynt en god gjerning i oss, skal fullføre den.

Noe av det viktigste er Åndens sverd, som er Guds ord. Det er nemlig det vi skal bekjempe Satan med. Jesus brukte det i ørkenen mot Satan, og på samme måte må vi bruke det. Se Matt. 4, 1—11. Satan vil f. eks. få oss til å anklage eller dømme en bror for noe en ikke engang har bevis på er tilfelle. Da må vi ikke et øieblikk høre på ham, men gi ham inn med Åndens sverd, som er Guds ord, f. eks. at skjulte ting er for Herren, eller Rom. 14, 10 om ikke å dømme eller ringeakte sin bror.

Vi må bruke sverdet ved at vi til enhver tid beder i Ånden med all bønn og påkallelse, og er årvåkne deri med all vedholdenhet og bønn for alle de hellige. V. 18. Dette siste, å være årvåkne i bønnen, må til om vi ikke skal sovne inn og bli lunkne. Da vil også Gud hurtigere få gjort sin gjerning i oss, og vi vil stadig være brennende i Ånden og våkne for Satans listige angrep. Måtte det lykkes for oss alle.