Utdrag av J. O. Smith’s brev til hans bror Aksel Smith.
Ditt kort er mottatt, og takk skal du ha for samme. Du sa på et kort for ca. 1 ½ år siden at du hadde sagt ja til Jesus. Nu sier du at Jesus har sagt ja til dig. Jeg forstår meget vel hvad du mener; men om man skulde utlegge dette i sin fulle utstrekning, så blev det en lang historie. Jeg er glad over det første «ja», men enn mere over det siste. Tross disse to «ja» så vet jeg at i ham er ikke «ja» og «nei», men i ham er kun «ja». Hans «ja» har stått urokkelig den hele tid, kun har vi ikke vært modne til å begripe hans «ja».
Livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort mig fra syndens og dødens lov. Loven har gjort sin gjerning — tuktet oss til Kristus; men efter at vi er kommet i Kristus, så er vi ikke mere under tuktemesteren. Dog er vi ikke uten lov, for da var vi som villfarne stjerner (dette er antikrist); men vi skuer inn i frihetens fullkomne lov og blir ved dermed, og da blir vi ikke en glemsom hører, men gjerningens gjører, Jakob, 1, 25. Ingen tar dette av sig selv, men vi står under husholdere og formyndere inntil den av Faderen bestemte tid. Gal. 4, 2. Men når tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, forat han skulde frikjøpe dem som var under loven, forat vi skulde få barnekår. Og fordi I er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter, som roper: Abba, Fader! Så er du da ikke lenger trell, men sønn. Men vi bærer denne overvettes kraft i lerkar, forat æren skal være av Gud og ikke av oss.
Les 1. Kong. 8, 10, 11 og 12. Så skjedde det at da prestene gikk ut av helligdommen, da fylte skyen Herrens hus. Og for skyens skyld kunde prestene ikke bli stående og gjøre tjeneste; for Herrens herlighet fylte Herrens hus. Da sa Salomo: Herren har sagt at han vil bo i mulmet.
Slik også i Herrens hus nutildags — vi er hans hus. Når Herrens herlighet fyller oss, så må presten på dør hurtigst mulig med alle sine gjerninger. Dette er frelsen fra døde gjerninger. Vi blir lerkar, og et lerkar er av mørk materie, derfor heter det: Herren vil bo i mulmet, og han vil bo der forat hans ære ikke skal deles med oss. For er verket av ham og ikke av oss, så vilde han være urettferdig om han delte æren med oss. Dette er rettferdigheten av troen; den er så grundig at alt lapperi og prestegjerning fra vår side må forsvinne når Herrens herlighet fyller hans hus.
Du henviser til 2. Krøn. 20, 12. Vår Gud! Vil du ikke holde dom over dem? For vi har ikke kraft nok til å motstå denne store hær som kommer imot oss, og vi vet ikke hvad vi skal gjøre; men til dig er våre øine vendt.
Ja, det er godt å føle sig uten kraft til å stride, for da får man Herren til å stride for sig. Se samme kap. v. 13, 14, 15, 16 og 17. Så sier Herren til eder: Frykt ikke og reddes ikke for denne store hær! For dette er ikke eders krig, men Guds.
Men det er ikke I som skal stride her; I skal bare stille eder op og stå og se på hvorledes Herren frelser eder.
Jeg har tenkt meget på å reise til Kristiansand straks over jul og før nyttår, for jeg skulde ha moro av å tale med dig og de øvrige. Jeg får se hvordan det går. Har du nu fått den fred som overgår all forstand, så er Herren også mektig å bevare dig ustraffelig til sin egen dag.
Det skal glede mig straks å få høre fra dig. Hils hjemme og vær selv på det hjerteligste hilset fra din i Kristus Jesus bevarede bror
Johan.