Å forstå sin vei

Å forstå sin vei.

«Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.» Ordspr. 14, 8.

Hvor få mennesker det er som virkelig forstår sin vei her i verden i den korte tid de lever. De aller fleste går gjennem livet som et skib som har mistet sitt ror på et oprørt hav. De drives og kastes hit og dit efter sine lyster og begjæringer av denne verdens fyrste, Satan, som har satt sig som mål å få med sig så mange mennesker som mulig i fortapelsen.

Vi som har begynt å høre på ham som taler i fra himmelen, Jesus Kristus, vi har begynt å forstå vår vei og skjønne livets mening. Vi har ett mål i livet, og det er å få mere del i det sanne liv som er i ham, mere av hans sinnelag og hans velsignede dyder, som er Åndens frukter. Gal. 5, 22.

Vi er utvalgt til å bli Jesu brud, før verdens grunnvold blev lagt, fordi Gud så at vi hadde sinnelag til det. Peter formaner oss til enn mere å legge vinn på å gjøre vårt kall og utvelgelse fast, og det kjenner vi at vi må gjøre som aldri før. Vi må stride for den tro som engang er overgitt de hellige, troen på seier over all synd i livet vårt, troen på seier over Satan og de onde åndsmakter, så vi beholder gleden og freden igjennem alt som møter oss.

Vi må aldri la oss bedra av Satan, som forsøker å innbille oss at det er glede og tilfredsstillelse i andre ting utenom Gud og hans vilje. Nei vi må gjøre som Guds ord sier, stå ham imot faste i troen, og han skal fly i fra oss. Motløshets ånd er ikke av Gud, derfor må vi så snart vi kjenner at denne ånd vil ha plass i vårt hjerte, stå den imot, så Herrens krafts, kjærlighets og sindighets Ånd får lede oss.

Ja, må vi som aldri før arbeide på vår sjels frelse, så vi kan komme den døende verden til hjelp. Veien er banet! Gjerningene er lagt tilrette for oss! Det er meget som skal gjøres på kort tid, og det er få arbeidere. — La oss som er unge, hengi oss til Guds arbeide. Snart skal vi stå til regnskap for Gud, og da spørs det om vi har virket med det pund som vi har fått. Må ikke opgjørsdagen bli en dommens dag for oss, men må det bli en dag hvor jubelen og lovsangen får sin fulle utløsning.

Ære være Gud som har begynt den gode gjerning i oss, han skal også fullføre den inntil den store dag som vi ser frem til.