Lys og fred

Lys og fred.

Men talsmannen, den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære eder alle ting, og minne eder om alle ting som jeg har sagt eder. Fred efterlater jeg eder, min fred gir jeg eder. Eders hjerte forferdes ikke og reddes ikke! Joh. 14, 26—27.

Jesus gir alltid sin fred bare i forbindelse med talsmannen, den Hellige Ånd, som også betegnende er kalt for «mannen med lyset.» Men denne «mann» er til alle tider blitt hatet og forfulgt og utestengt fra hjerter og synagoger. Jesus kom som det sanne lys; men de hatet ham, fordi han vidnet om dem at deres gjerninger var onde. — Det blev slutt på fredsidyllen i synagogen når Jesus kom inn med lyset. De drev ham ut av byen og vilde styrte ham utfor fjellet, men han gikk midt gjennem flokken og drog bort. Luk. 4, 28—30. Slik drar han bort fra forsamlinger og den enkelte som ikke elsker lyset, og de blir sittende der med en tørr lære i en vel organisert og «ordnet menighet.» De sørger vel for at ingen får si noe der som kommer på kant med deres meninger og paragraffer, og predikanten må føle sig forsiktig frem så ingen skal bli støtt ved hans tale, ellers blir han neppe bedt om å komme igjen.

Vi talte for en tid siden med en kjent predikant som ønsket at han lik oss kunde tale Guds ord fritt ut av hjertet, uten å ta hensyn til kjød, og han syntes vi hadde prektige tilhørere. Hans tilhørere var slike som hadde stivnet til, og som hverken kunde be eller vidne. De forlangte skrevne, velformede prekener, og hvor meget arbeide han enn nedla på disse, så var det noen som var misfornøid. I de hjem han bodde, følte han det også svært tvungent. Nu hadde han fått sig en liten forretning ved siden av sin forkynnergjerning for å kunne være litt mere fri, da han ikke blev så avhengig av deres penger. — Høilovet være Gud for den velsignede frihet vi har i Kristi Ånd utenfor leiren, hvor alt kjød er forbannet!

Menneskene vil være i fred. De vil ha sin kirke eller sitt forsamlingshus å gå til, hvor de uforstyrret kan høre vakker tale, sang og musikk og så ha sitt private liv for sig selv. De liker ved hver sammenkomst å bli trøstet med at de med all sin synd kan hvile så trygt på «blodets grunn». Skulde så talsmannen, den Hellige Ånd, ved en av sine tjenere lære dem og minne dem om ting som Jesus har sagt i forbindelse med urettferdighet, løgn, personsanseelse, verdslig storhet o.s.v., og forkynne at det å kunne hvile på blodets grunn er under all handel og vandel å kunne hvile på sannhetens, rettferdighetens og kjærlighetens grunn, så vil det bli adskillig uro i forsamlingen. Hele grunnen begynner å gynge under deres føtter, og de har ikke lyst til å høre slik tale en gang til. — Det er bare de som hører Guds ord og gjør derefter, som bygger på sikker grunn. Matt. 7, 24 og 2. Tim. 2, 19.

Det er bedre at menneskene blir uroet her ved at de får se sin sanne tilstand, enn at de først siden skal møte «mannen med lyset». Hans Nilsen Hauge gjorde mange urolig der han vandret stille og fredelig med lyset gjennem Norges bygder. Noen blev hatefulle, og andre gledet sig. Guds sanne lysbærere har til alle tider vært en stor fare for den religiøse «fred og orden».

Jesus tillater ingen fred eller hvile uten på lysets og sannhetens grunn. Det må en grundig oprydning og hjerterengjøring til efter anvisning av «mannen med lyset», for det er kun i et oplyst og rent hjerte at Jesus kan skjenke sin gode fred. Vi har da en god samvittighet efter rettferdighetens lover, og våre hjerter behøver ikke forferdes eller reddes under livets farer og vanskeligheter. Denne velsignede fred øker i sin fylde efterhvert som talsmannen, den Hellige Ånd, får gjøre sin gjerning i oss.

«Guds rike består jo ikke i å ete og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i den Hellige Ånd.» Rom. 14, 17.