Guds advarsel

Guds advarsel.

Mennesker som er i kjødet, kan ikke forstå Guds handlemåte: Først efter at man har levd i lydighet mot Gud en tid og gjort hans vilje, begynner Gud å gi sig tilkjenne slik som han er i sannhet.

«Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker mig; men den som elsker mig, skal elskes av min Fader, og jeg skal elske ham og åpenbare mig for ham.» Joh. 14, 21.

Hans langmodighet strekker sig såre langt. Han forbarmer sig, tilgir og viser miskunnhet langt utover det vi forstår og tror. Dette blir til frelse for alle som vil tro, men de vantro bruker Guds langmodighet og miskunnhet til å leve sig selv.

Så en dag kommer dommen uventende over dem; og hvem er sterk som Gud i dommen? Hvem kan hevne sig som han? Han var og er nådig og langmodig, men nu er han sterk som døden i sin straff over den ugudelige og gjenstridige.

Hvorfor, hvorfor — roper den vantro, når han ser Guds straffedom. Han ønsker Guds nåde og barmhjertighet aldri tar ende, fordi han aldri har lært av Jesu liv hvordan Faderen er. Men Gud er rettferdig; han vet at ulykken kommer, og den kommer lovmessig efter ordet: Hvad du sår, skal du høste. Men Guds godhet driver ham til å advare mennesket også når han vet at han ikke blir hørt på.

Da Kain så at Abels offer behaget Gud fremfor hans eget, blev han misunnelig og vred og stirret ned. Herren som visste hvad det kunde føre til, kom ham i forkjøpet og sa: Hvorfor er du vred og hvorfor stirrer du ned for dig? Er det ikke så at når du har godt i sinne, da kan du løfte op ditt ansikt? Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren, og dens attrå står til dig, men du skal være herre over den.

Men Kain hørte ikke på Guds advarsel, så han fulgte den, men slo sin bror ihjel.

Bileam var en profet, men han maktet allikevel å trosse Guds advarsel til ham. Derimot maktet han ikke å lukke sitt øie for de store menn med de store gaver. Da han fulgte med mennene, lot Gud et asen tale til ham for å hindre ham i hans dårskap, men også den advarsel trosset han og fikk Guds vrede over sig.

Vi ser Guds kjærlighet, hans store faderhjerte og sinnelag overfor menneskene. Hans trang er å redde dem med sin advarsel; men de vil ikke høre på ham, og mange er det som har fulgt deres eksempel. Men ingen har undgått Guds advarsel både en og flere ganger, ja til og med under dommen viser Gud barmhjertighet. 1. Mos. 4, 15.

Men Guds arbeide går sin seiersgang i verden i deres hjerter som frykter ham og hører ham som taler fra himmelen. De blir dannet ved Åndens ledelse og vokser op til ham som er hodet, Kristus.

Mens verden lar sig drive av Satan og hans håndlangere, søker de vantro å forvrenge Kristi evangelium for å få det til å passe for sig. Spottere, som har lidd skibbrudd på sin tro, søker av all makt å kaste stenk på Kristi lære og på hans disipler på jord idag. Men alt tjener dem tilgode som elsker Gud, og hans arbeide med de trofaste går fra seier til seier tross all trengsel.

Men Gud slipper ingen uten at han først har talt, minnet og advart en gang, ja mange ganger, for å redde det som reddes kan. Og hvert menneske, enten de hører eller ikke, er et vidnesbyrd om Guds langmodighet og kjærlighet. Derfor er alle uten undskyldning for Gud, og hans rettferdighet overgår all forstand.