Brev til Aksel Smith (Smiths brever)

Utdrag av J. O. Smith’s brev til hans bror Aksel Smith.

Ditt meget kjærkomne brev har jeg mottatt idag. Jeg har lest ditt brev flere ganger og får det ut av det at du lenges efter mere innsikt og åpenbarelse i Guds kunnskap. Du har på følelsen at det er mere å opnå i Kristus Jesus. Apostlene tilhørte Gud før pinsen; men de hadde ikke Guds Ånds fylde i sig som efter. Nu er du kommet derhen at du selv sier at du føler dig så dum. Føler du dig dum, så er du i den tilstand at du fattes visdom. Til slike sier Jakob: «Men dersom noen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.» Jesus hadde ikke den følelse, for han sier at dronningen fra Syden forundret sig over Salomos visdom, og se her er mere enn Salomo. Elihu hadde heller ikke denne følelse, for han sier til Job: For sannelig, mine ord er ikke falske; en mann med fullkommen kunnskap har du for dig. En glede er det dog at du forstår at du fattes visdom, for de fleste er vise i sin uvitenhet. Se Johs. Åp. 3, 17. «Fordi du sier: Jeg er rik og har overflod og fattes intet, og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken.» Derfor er det bra å vite om at man fattes visdom, for det er kun den som vet om at han fattes noe, som i sannhet kan be om noe. Guds ord er levende. Men nu vet du også at Gud gir gjerne og bebreider ikke. Dette er en herlig utvei fra dumheten som du nevnte.

Jeg for min del fikk fred med Gud 17. mai 1898. Jeg hadde det godt, men jeg visste ikke om at jeg manglet den forjettede Hellig-Ånd. Den var ennu ikke falt på mig. Se Ap. gj. 8, 15—17. Ånden fikk jeg først 2 ½ år senere. Først med den blev skriftene levende, så det blev med mig som med de to Emmausvandrere. Hjertet brente i mig når Guds Ånd utla skriftene for mig.

At dette stemmer med skriftene, vil du videre se av Efes. 1, 15 og videre. Her var noen som hadde fått troen, se vers 15, men enda holdt Paulus på å be for dem, vers 16 og 17, «at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Fader, måtte gi eder visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om sig.» Her kjenner du dig igjen, kjære Aksel. Dersom du hadde fått denne Ånd, så vilde du umulig kunne si: Jeg føler mig dum; for den som har salvelsen av ham, kjenner alle ting. Det skulde være morsomt å tale muntlig om disse ting, for jeg tror du har et opriktig sinn mot Kristus.

Spørsmålet er om du er kommet alt til kort. Om du har lagt alt på hans alter og venter på hans ild. Om du er ler og han pottemaker, så han får danne dig som han vil. Du kan ikke greie å leve som en kristen; det vil bare være hykleri å forsøke. Du kan aldri bli ren og from og god. Du er svart som sot og råtten helt igjennem. Alle dine beste gjerninger er som et besmittet klædebon. Underskriver du alt dette? Ja, svelg disse piller og la dem virke dødsdommen i dig, og legg hånd på din munn og forsøk aldri å svare. Loven er kommet til forat hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud. Tror du ikke at også din munn er innesluttet her, eller vil du forsøke å klyve annensteds over? Her er døren. Jeg er døren, sier Jesus. Er vi døde med ham, da tror vi at vi også skal leve med ham. Det er kun et liv til, dette liv er Kristus. Kristus i eder, herlighetens håp. Hans liv skal leve i oss, og vårt liv skal dø. Vårt liv i denne verden skal ikke gå og henge på hodet og agere kristeligsinnet. Det skal dø. Han skal vokse, jeg skal avta. I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult tilstede. «Og dog er ingen steget op til himmelen uten han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen, som er i himmelen.» Å ha dette klart er en uhyre stor glede.

«Du som treller og strir, ei anderledes blir, gå idag over floden Jordan.» Er du kommet over det Røde hav og frelst fra Egypten og egypterne, så gå ikke 40 år i ørkenen i lange elipser, men sett kursen for landet med en gang, for der er drueklasene store.

Jeg tviler ikke på at du har fått dine synder forlatt, men når du skal leve videre, så kommer du tilkort. Israels barn kom ikke inn i dette land p. gr. a. vantro, likedan er det nu. De fleste kristne holder sig rundt Sinai. Men da budet virker vrede, så bør en holde sig langt unda slike mennesker. Anderledes er det med de i landet. De går rundt Jerikos murer og synger halleluja så murene ramler, og de svære kjemper fordufter. De bærer sine lys i lerkar, de sønderslår krukkene, og fienden tar benene fatt, hvortil han også er bestemt.

Så skrev du om 2. Pet. 1, 5 og flg. Ja her er en grundig skole. I eders tro å vise dyd, sier han, og i dyden skjønnsomhet. En skal ikke vise sig altfor dydig, men bruke skjønnsomhet. Men når en har fått skjønnsomhet, så skal man ikke strekke sig for langt ut i friheten den vei heller, men være avholdende, men når man er avholdende, skal man ikke bli utålmodig, men være tålmodig; men i tålmodigheten igjen være gudfryktig så man heller den vei istedetfor å klage. Men i gudsfrykten broderkjærlighet, for man tvinges til å elske dem som går samme skole. Og i broderkjærligheten kjærlighet til alle. Man entrer her skritt for skritt nærmere ham som lar det regne over rettferdige og urettferdige.

Du taler om eldre og yngre kristne. Jeg får inntrykk av at du mener at den er ung som er 24 år, og den er gammel som er 70 år. Men slik er det ikke.

Les Visdommens bok 4, 8 og 9. For en hederfull alderdom er ikke den som teller mange dager, og den måles ikke efter årenes tall; men for menneskene er visdom det rette grå hår, og et plettfritt liv er den rette olding-alder.

Timoteus var ung av år. 1. Tim. 4, 12. La ingen forakte dig for din ungdoms skyld. Men tross dette skulde han forkynne og lære, v, 11 og 13. Legg vinn på oplesningen av Skriften, på formaningen, på læren, inntil jeg kommer!

En kroppsarbeider kan gjerne være 80 år, men du som er tannlæge, har løpet forbi ham. Du har en penere bestilling menneskelig talt. Akkurat slik åndelig. En kan gjerne være 100 årig såkalt kristen og enda intet vite om Gud, fordi den 100 åriges interesser ikke har vært åndelige ting. Han har kanskje vært ulydig i alle disse 100 år. En ung gutt derimot på 18 år kan ha vært Gud lydig og ha satt alt til og funnet nåde for Guds øine, og fått visdom og klokskap fra Gud. Den 18 årige er den eldste og den 100 årige den yngste.

Paulus befaler Titus, som er hans ekte sønn i troen, å innsette eldste på hvert sted. Titus 1, 4—5. Han bad ham tale, formane og irettesette med all myndighet og ikke la sig forakte. Tit. 2, 15. — Josef var den nest yngste av 12 brødre, men han var dog den eldste i klokskap.

Nu har jeg skrevet et langt brev til dig, kjære Aksel. Må Gud gi dig visdoms og åpenbarings Ånd i sin kunnskap. Se bort fra alt menneskelig og alle fabler nedarvet fra fedrene. Tenk dig kun stående like overfor Gud, som den der skal begynne forfra og lære alt av ham. Paulus vraket all sin lærdom og aktet det for skarn, forat han kunde motta Guds kunnskap.

Skriv snart. Det er så godt å høre fra dig. La far lese dette brev. Hils ham og alle hjemme.

Din i Kristus