Oppgående lys: Legemets lover

Opgående lys.

Legemet består av mennesker som er korsfestet med Kristus og som er døpt med en ånd med ham. Innenfor dette legeme er det en mengde særdeles nøiaktige og guddommelige lover, akkurat som vårt jordiske legeme fungerer overensstemmende med en mengde fine og nesten uutgrundelige lover.

For den som i en årrekke har måttet la sig kjøre av syndens lov, føles det ubeskrivelig befriende å komme inn til legemets lover. Før har en av Satan vært pisket til vrede, nu er en kommet inn i kjærlighetens lov, slik at man kan elske brødrene og derigjennem alle mennesker.

Legemets lemmer higer efter frelse, for det er det samme som at de forskjellige organer utvikles, og derfor utfører sin tjeneste bedre. Hvis et av organene skades på grunn av synd, da lider selvfølgelig hele legemet.

Det er særlig viktig at hvert lem passer på sin tjeneste og utfører den kraftig. Det vil virke godt på de andre lemmene. Slik er det jo og med kroppen; når f. eks. armen kommer i arbeide, da kommer også lunger og hjerte i bevegelse. La oss i legemet virke med det pund som vi har.

Legemet, som er menigheten, er et forbillede på Jesu legeme, og kan ikke tillate sig noget uten det er av Gud.

Legemets lover har til opgave å bringe menneskene inn i et harmonisk forhold til hverandre. Da kan en ikke selv bestemme hvilken plass en skal innta, men vi må søke å forstå hvad som kreves av en selv, for at forholdet til de andre kan være og forbli rent og godt og fordragsomt på alle måter. Det er Gud som bestemmer min plass. Alt som gjøres utenom den funksjon Gud har tiltenkt mig, skaper ugreier.

En av lovene: Underordne sig under hverandre, en annen lov: Akte de andre høiere enn sig selv, er begge velsignede lover i legemet, og begge fører til det fullkomne forhold som lovene tilsikter.

Legemets lover læres kun ved å vandre i Ånden. Egenkjærlighet og personsanseelse fordømmes av legemets lover og stiller utøveren av disse lyter utenfor legemet.

Legemets lover gjør at en fordømmer sin tilbøielighet til mistanke og å blande sig i andres saker.

Når en får en splint i kroppen, blir det verk. Om en klemmer ut verken, men ikke får ut hele splinten, så verker det på nytt. Det er en lov i legemet.

Den som anklager et lem som er sykt eller uduelig, hører ikke med til legemet, for det er en lov i legemet at de andre er med til å helbrede eller opøve det uduelige lem.

At en gleder sig når de andre æres, er et av de beste bevis på at en hører med til legemet.

Den som skal være tilsynsmann, må kunne styre sitt hus.

Legemets lover virker i forbindelse med korset. Såmeget som en lar korset virke i sitt liv, så meget lærer en legemets lover å kjenne og blir ett med disse. Så meget får en videre et tilmålt område i Kristi legeme hvor en kan bevege sig fritt. Går en utenom dette tilmålte område, lider hele legemet. Ved å holde sig innenfor det tilmålte område blir det samfund og enhet i legemet. Det som en da foretar sig, kan en hvile fra. Faderen og Sønnen og legemets lemmer anerkjenner det.

Å ha gått lenge i menigheten uten å ha fått noe greie på livet sitt beviser at en ikke har fulgt legemets lover. Slike kan annamme megen kunnskap. Når de da slår om sig med den, virker det nedbrytende. Slike kan godt holde en preken, men de kjenner ikke Åndens virkninger, så de kan falle inn i møtet og legge noe til som blir til opbyggelse.

Kjærligheten tilsier oss å sette oss inn i hverandres forhold, vanskeligheter og skrøpeligheter slik at en kan komme den enkelte til hjelp.

Det hender at det finner sted unødvendige samtaler under bønnemøter. Dette viser fullstendig mangel på forståelse av hvad det vil si å være i samdrektig bønn med de hellige for Guds åsyn.

Når de lemmer som synes ringere, vidner, kan det iaktages meget i brødres og søstres opførsel som ikke kan betraktes som sømmelig. Det kommer av mangel på respekt og ærefrykt for hverandre som lemmer på Kristi legeme.

Ofte kan det være klikkvesen. En søker hverandre efter kjødet, eftersom en liker hverandre. Noen stakkarer går og kommer uten at noen snakker til dem, og så samler det sig klikker som liker hverandre, og disse har det jo så hyggelig. Disse klikker besøker hverandre, og da tales det meget. Slikt er imot legemets lover og må vekk fra menigheten.

Som lemmer på samme legeme kan vi ikke si: Hvad har du med mig å gjøre? Når en vil være lem på legemet og skikker sig lik med verden, må en finne sig i å bli tilsnakket. — Sitter noen i musikken med hårfasong som minner om verden, eller med skjørter som en ikke kan dekke sig i, bør de bortvises fra plattformen.