Grip Åndens sverd.
Vår kamp er mot ondskapens åndehær i himmelrummet. Ef. 6, 12. Vi kjemper med Åndens sverd som er Guds ord, og alt må falle for det sverdet. Lovet være Gud!
Det kommer en mann og skjeller mig ut. Jeg drar Åndens sverd: «Han skjelte ikke igjen når han blev utskjelt», og kjemper, og seiren er min. Så kommer det en imot mig som jeg ikke har kunnet fordra. Jeg drar Åndens sverd: «Du skal elske din neste som dig selv,» og kjemper i troens kraft. Også denne gang seirer jeg til Guds ære og pris.
Før jeg vet ordet av det, kommer han som jeg før ikke kunde fordra, men som jeg nu elsker, og tråkker mig på foten ganske kraftig. Jeg kjenner det bruser op til kamp, og vreden vil innta mig. Men jeg står der fast i troen svingende: «Kjærligheten tåler alt», til skrekk og advarsel for åndsmaktene som må trekke sig tilbake. Men jeg må alltid være på vakt, for nu kommer åndsmakter: «Du er virkelig noe til kar, bedre enn de fleste andre.» Jeg står klar med sverdet: «Hovmot står for fall», sikker på seiren, for jeg vet på hvem jeg tror. — Slik går det videre fra seier til seier og fra kraft til kraft. Slik har Jesus Kristus, Guds sønn, gjort det mulig for oss alle uten undtagelse å seire når vi bare tror på hans evige ord.
Hvorfor var jeg før så ofte i dårlig humør? Jo, fordi jeg levde efter mine lyster og ikke kunde seire over dem. Nu er all min glede i Gud, fordi jeg intet gode har utenom ham, og i ham har jeg også all min styrke. Jeg kan ikke annet, tross all elendighet i mig selv, enn å seire, og har derfor begynt å se frem til lønnen; som skal bli min lodd og del i evigheters evighet.
Lovet være kjærlighetens og rettferdighetens Gud for en slik omvendelse.