Den ånd vi er av

Den Ånd vi er av.

Men han vendte sig om og talte strengt til dem og sa: I vet ikke av hvad Ånd I er. Luk. 9, 55.

Disiplene var ikke våknet op for den Ånd de var av. En fremmed ånd hadde makten over dem uten at de visste det. Da de møtte motstand i en samaritansk by, vilde de byde ild fare ned fra himmelen og fortære sine motstandere, så Jesus måtte tale dem strengt tilrette. De var fremdeles i den gamle ånd: øie for øie og tann for tann.

Det skal en kraftig opvåkning og en grundig selvransakelse til for å komme til en sann forståelse av hvad ånd en er av. I mellemtiden kan Satan kjøre ordentlig med mange, og de kan komme bort i litt av hvert før de endelig våkner op efter sine mange unødige kamper og lidelser. Det føles da godt å komme inn i Kristi Ånds frihet og hvile. —

Vi må føre en bevisst kamp mot ondskapens åndehær om ikke de skal øve innflytelse på alle våre ord og handlinger. Efter sin omvendelse tenker, taler og handler så mange fortsatt i den gamle ånd som de levde i før. En kan tydelig se at verdensånden har makt over dem, men selv så skjønner de det ikke. Men bekjenner vi oss til Jesu navn, så må vi også bekjenne oss til Jesu Ånd og leve og vandre i den.

To eller flere troende kan være i samtale, og uten å vite det er det en fremmed ånd som behersker hele samtalen. Om Jesus plutselig hadde stått midt iblandt dem, vilde han ha sagt som han sa til disiplene: I vet ikke av hvad Ånd I er.

Vi er av den Ånd som ikke skjeller igjen når vi blir utskjelt, men legger vinn på å gjøre det gode. — En Ånd som ikke forstår sig på smiger eller hykleri, og som det ikke er svik i. Det er sannhetens Ånd vi har fått, som taler sannhet og elsker å vandre i Guds lys. — Det er en motånd til verdensåndens mangfoldige utslag. En Ånd som hater all lovløs lære, og holder sig midt på rettens stier i kjærlighet, ydmykhet og trofasthet. — Vi vet av hvad Ånd vi er, og la oss vandre i den.