Under nåden

Under nåden.

Det er interessant å se litt nærmere på det lille ordet «skal». Det finnes nemlig et bydende «skal» og et forjettende «skal». «Og du skal gjøre det som er rett og godt i Herrens øine, forat det må gå dig vel, og du må komme inn i det gode land som Herren har tilsvoret dine fedre, og ta det i eie, og han skal drive ut alle dine fiender for dig, således som Herren har sagt.» 5. Mos. 6, 5—19.

Det er ikke ende på alt det Gud skal (d.v.s. vil komme til å) gjøre mot dem som av hele sitt hjerte vil gjøre det han skal (d. v. s. har fått påbud om å) gjøre. Det er forjettelse på forjettelse helt fra den første ringe begynnelsen under vår vandring på jorden, hvor det heter at hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst, helt til vi når frem til Guds trone, hvor det heter at han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem. De skal ikke hungre mere, heller ikke tørste mere; solen skal heller ikke falle på dem, eller nogen hete; for Lammet, som er midt for tronen, skal vokte dem og føre dem til livsens vannkilder, og Gud skal tørke bort hver tåre av deres øine. Åp. 7, 15—17.

Ut fra denne forståelsen får vi det rette syn på Rom. 6, 14: «Synden skal ikke herske over eder; I er jo ikke under loven, men under nåden.»

En slik kolossal kraft er det altså i nåden at synden helt og holdent mister sitt herredømme. Halleluja! Men hele hemmeligheten ligger i opfyllelsen av den fundamentale betingelse: akte sig død for synden. «For sin død, den døde han en gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud. Således skal også I akte eder som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.» Rom. 6, 10—11. Priset være Gud! «Det som var umulig for loven, idet den var maktesløs ved kjødet, det gjorde Gud, idet han sendte sin sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet.» Rom. 8, 3. I nådens kraft er det altså mulig. Prøv! så skal du få se. Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. Ikke en dåre skal fare vill. «Vil nogen gjøre Guds vilje, han skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av mig selv.» Joh. 7, 17.