Det evige livet

Det evige livet.

«Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øine, det som vi skuet og våre hender følte på — om livets Ord — og livet blev åpenbart, og vi har sett det og vidner og for kynner eder livet, det evige, som var hos Faderen og blev åpenbaret for oss —.» 1. Joh. 1, 1—2.

Jesus åpenbarte det evige livet da han var her nede. Den som har sett mig, har sett Faderen, sa han.

Ved tro får vi del i det evige livet, idet vi gir vårt naturlige liv hen i døden. Vår medfødte naturlige tilbøielighet (kjødet) gi fikk i Kristus sin dødsdom. Den som lever efter kjødet, er i døden. Mange som har tatt imot Jesus som sonoffer, fortsetter allikevel å leve efter kjødet, og blir da i døden.

«Den som sier at han blir i ham, han er og skyldig å vandre således som han vandret.» 1. Joh. 2, 6. Hvorledes vandret han? Han hadde i opdrag fra Faderen å åpenbare det evige livet for menneskene, og da han blev funnet å være som et menneske, fornedret han sig selv, så han blev lydig inntil døden.

Alle som sier sig å være i ham, er altså skyldig til å leve som han levet.

«Den som sier at han er i lyset, og som hater sin bror (søster), han er ennu i mørket.» 1. Joh. 2, 9. Det kan altså ikke hjelpe noen bare å si det, man må gjøre det. «Den som hater sin bror, han er i mørket og vandrer i mørket, og han vet ikke hvor han går hen, fordi mørket har blindet hans øine.» 1. Joh. 2, 11. Hvad han enn sier med munnen, så viser hans gjerning at han er i mørket, borte fra samfundet med Faderen og Sønnen og alle de hellige.

«Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene; den som ikke elsker, blir i døden.» 1. Joh. 3, 14. I kjærligheten er det evige livet. Ikke menneskekjærlighet, men Kristi kjærlighet. Kristi kjærlighet er utøst i våre hjerter ved den Hellige Ånd. Når den er virksom, så elsker vi alle brødrene, også de som er mindre ære verd, og de som vi blues ved. Vi tåler og tilgir gjerne alle som synder imot oss. De som har den kjærligheten virksom i sitt liv, er gått over fra døden, der alle de andre er, til livet. — «Et nytt bud gir jeg eder, at I skal elske hverandre; likesom jeg har elsket eder, skal også I elske hverandre.» Joh. 13, 34. Jesus elsket oss da vi var syndere, det samme skal vi gjøre mot hverandre. Det nye budet som gir det nye livet ligger i det: Likesom jeg har elsket eder.

«På det kjenner vi kjærligheten at han satte sitt liv til for oss; også vi er skyldige å sette livet til for brødrene.» 1. Joh. 3, 16.

Hvorfor nevnes brødrene, det skulde vel være lett å sette livet til for å elske sine venner? — Men det er nettop motsatt. «Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner.» Joh. 15, 13. Å elske en fiende som gjør en imot, er stort, men å elske sin venn som gjør en imot, er større. Å elske sine aller nærmeste og sette livet til for dem når de synder mot en, det er livet som Jesus åpenbarte, og som vi nu kan få del i, enhver som vil.

«Ingen har nogensinne sett Gud; dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og kjærligheten til ham er blitt fullkommen i oss.» 1. Joh. 4, 12. Av dette ser vi at når vi elsker hverandre, så kommer det av kjærligheten til Gud, og at den er blitt fullkommen i oss. Gud, som er kjærlighet, blir i oss, og av våre gjerninger kan menneskene se det uforgjengelige (evige) livet; og livet er menneskenes lys. Da først er vi altså blitt lys, og kan lyse for menneskene; men menneskene elsker også idag mørket mere enn lyset, fordi deres gjerninger er onde.

Men de som elsker lyset, kommer til oss og får samfund med oss, men vårt samfund er med Faderen og Sønnen. «Han som frelste oss og kalte oss med et hellig kall, ikke efter våre gjerninger, men efter sitt eget forsett og den nåde som er oss gitt i Kristus Jesus fra evige tider, men nu er blitt åpenbaret ved vår frelser Jesu Kristi åpenbarelse, han som tilintetgjorde døden og førte liv og uforgjengelighet frem for lyset ved evangeliet.» 2. Tim. 1, 9—10.

La oss, som har fått se dette velsignede kall, åpne våre øine og hjerter enn mere for ham, så vi kan ære hans navn og han kan legge mange sjeler til menigheten.