Å fornekte kraften

Å fornekte kraften.

Når man har latt sig forlike med Gud for Jesu skyld, så er man kommet i forbindelse med en veldig kraftkilde. Hvad skal denne kraft benyttes til? Jo, til å gjøre det gode og fornekte det onde. Titus 2, 12.

Da vi ikke var forlikt med Gud, maktet vi jo ikke å gjøre det gode og fullkomne i vår egen kraft. Men som kristen er det både meningen og mulighet for å gjøre det man før ikke maktet, nemlig det gode og fullkomne.

Gud har ikke gitt oss større prøvelser enn at vi skulde seire i dem alle.

Enhver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst. Derefter, når lysten har undfanget, føder den synd. Jak. br. 1, 14—15: Når man synder, blir det gjort bevisst. Lysten frister, og det blir valg mellem det onde og gode, synde eller seire. Det blir ikke synd av det før man lar lysten undfange i sinnet.

De ugudelige faller jo da, men da de ikke har kraft til noe annet, er det ikke bedre å vente med dem. Men av en kristen kan man vente at han seirer. Kraften hertil har Gud gitt i rikelig mål. Vi skal kunne ikke bare seire, men mer enn seire. Rom. 8, 37.

I den siste tid skal de kristne ha skinnet eller navnet av gudsfrykt, men kraften skal mangle. Når vi ser utover verden idag, så er det mange som har tatt kristennavnet, men det er som oftest umulig å se noen forskjell i det praktiske liv på en troende og vantro. Hvad er årsaken til dette? Jo, de fleste fornekter kraften. Deres undskyldning, når man snakker om et seirende liv, er oftest at man ikke makter det; men den skjulte årsak er at de ikke vil kjempe og lide for å seire.

De kristne skal være jordens salt, d.v.s. kraft. Matt. 5, 13. Når saltet mister sin kraft, duer det ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og tredes ned av menneskene.

Derfor la oss våke over at ikke kraften mangler i vårt kristenliv, så vi ikke skal bli nedtrådt av menneskene.