I kraft av ærgjerrigheten

I kraft av ærgjerrigheten.

«Ta eder i vare at I ikke utøver eders rettferdighet for menneskenes øine, for å sees av dem; ellers har I ingen lønn hos eders Fader i himmelen.» Matt. 6, 1. Den rettferdighet som utøves for å få ære og anseelse av menneskene, skjer ikke i kraft av kjærligheten, men av ærgjerrigheten. Hvor meget arbeide gjøres det ikke i Guds rike, som det ikke blir noen lønn å få for av vår himmelske Far, da det er gjort for menneskers åsyn? Ærgjerrigheten er en umåtelig kraft, og i det kristne arbeide utføres ofte tilsynelatende store ting i kraft av den. Det var ikraft av ærgjerrigheten Satan vilde bli den Høieste lik; men Jesus så ham styrte ned fra himmelen som et lyn. Dette også til advarsel for oss, om vi søker å vinne anseelse i Kristi menighet ved den samme kraft. Ærgjerrigheten er det centrale i Satans, såvel som i det falne menneskes vesen. Satan har derfor ikke noe imot at vi er «pene, kristne mennesker» som går på møter, vidner, ber, er gavmilde, går på sykebesøk osv. osv., bare det skjer i kraft av ærgjerrigheten og for menneskers øine. En kan godt være ferdig med ærgjerrige ønsker når det gjelder denne verden, men så søker vi til gjengjeld å vinne oss et navn i vårt kristenliv. Da ærgjerrigheten som før nevnt er det centrale i syndens vesen, så er vi naturligvis ikke ferdig med den fordi om vi omvender oss. Den bruker kun andre midler til å nå det samme mål, som er ære og anseelse.

Kjenner vi ikke igjen Satan, som vilde bli den Høieste lik, i alle som i kraft av ærgjerrigheten søker å komme op, stadig op i ære og anseelse blandt sine brødre og søstre? Disse gjør som Saul, reiser sig minnesmerke på Karmel, som kan sees og beundres av alle. I sannhet har disse alt fått sin lønn. Men det er sikkert, dagen kommer da de som et lyn skal styrtes ned fra sine høider. Ærgjerrigheten henter ofte ny kraft, og trekker nytt liv, ved utøvelsen av dyder man skulde tro vilde bringe den i døden. For den kan være ydmyk, tålmodig, gavmild o. s. v., og den har sin lønn, tilfredstillelse, kraft og liv ved den beundring den vekker og den anseelse den får ved utøvelse av disse dyder. I kraft av ærgjerrigheten kan vi lide urett, holde oss tilbake til fordel for andre, tale nedsettende om oss selv og rose andre o.s.v. o.s.v. i det uendelige.

Men naturligvis er ikke dette Kristi dyder, men Satan som gjør allting efter. La oss holde eftertanke over vårt liv, fra hvilket opkomme hentet vi kraft til å utføre dette eller hint, blev det gjort i kraft av kjærligheten eller ærgjerrigheten, for Guds eller menneskers åsyn, har vi fått vår lønn, eller har vi den tilgode? Det finnes kun én vei å gå i kraft av kjærligheten, og det er nedover, stadig nedover. Jo dypere vi kommer ned, jo høiere skal vi komme op. Det finnes også kun én vei å gå i kraft av ærgjerrigheten, og det er opover, stadig opover. På den veien blir vi mer og mer opblåst, og det ender med at vi sprekker. Jo høiere vi kommer op, jo dypere skal vi støtes ned. Må Gud hjelpe oss alle til i kraft av kjærligheten å gjøre våre gjerninger for ham, og være tilfreds med hans velbehag, og ikke attrå ros av mennesker, da skal vår lønn i himmelen bli stor.