Brev til Aksel Smith (Smiths brever)

Utdrag av J. O. Smith’s brev til hans bror Aksel Smith.

Guds nåde og fred i Kristus Jesus vår Herre.

Ditt meget dyrebare brev har jeg mottatt, og det er en stor glede og trøst for mig å se din glede og fred i Kristus Jesus. Gleden i Gud er vår styrke. Gleden gir oss kraft og styrke til å forsake verdslige begjæringer. Jeg hører at du var på bedehuset, og at der var tregt og tungt og seigt og slepende. Ja, jeg kjenner også til dette; men det er sant hvad du skrev, de har det slik fordi de er vantro.

Så skrev du om at du hadde sagt et utilbørlig ord på en sykkeltur da du holdt på å gå på hode, og enda fikk du ingen bebreidelse av Gud. Ja, slik er det, og det er underlig for våre øine. Jeg la også merke til dette da jeg blev omvendt, og jeg fortalte det til pastor N. N. for om mulig å få vite årsaken til at jeg ikke fikk bebreidelse når jeg slik ufrivillig gjorde det som galt var, men han svarte ikke på det.

Men Gud, som er mektig på undervisning og lærdom, han har vært min læremester og intet menneske. Hvad Gud har gitt mig, har han gitt ved åpenbarelse i sin kunnskap, og nu, kjære bror, skal jeg si dig årsaken; men ikke alle fordrar slike sannheter. Må Gud gi dig innsikt og forstand og åpenbarelses Ånd i sin kunnskap. Ef. 1, 17. Les dette.

Når jeg synder frivillig og denne synd er en frukt av begjærligheten, så kalles slik synd: Synd til døden. For man lever da efter kjødet og må dø åndelig. Begjærligheten undfanger og føder synd.

Men det er synd som ikke er til døden, f. eks. slik som du gjorde på sykkelturen. Du gjorde det som du hatet, og da var det ikke dig, men synden som bor i dig. Rom. 7, 17. Slike ting kommer hele livet igjennem, og dette studerte Paulus på det nøieste, og efter å ha overveiet alt kom han til det resultat i Rom. 7, 25: «Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! — Så tjener da jeg Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.»

Vårt sinn tjener Gud, men vårt kjød kan ikke annet enn tjene syndens lov; for hvad som er født av kjød, er kjød. Men allikevel er det ingen fordømmelse for dem som er i Kristus, som ikke vandrer efter kjødet, men efter Ånden. Å vandre efter kjødet vil jo si å leve efter sine lyster. Men det heter at de som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer. Og når da lyster og begjæringer er korsfestet, så kan det umulig undfange og føde synd. Undfangelsen består i at begjærligheten får sinnets samtykke. Fødselen av synd er legemets utførelse av den syndige gjerning. Men når vi nu tjener Guds lov med sinnet, så avviser jo sinnet alle kjødets begjæringer, og disse blir ufruktbare, da ingen gjerning fremkommer. Men gjør jeg det jeg hater, da er det ikke mere mig som gjør det, men synden som bor i mig.

På denne måte blir nåde nåde. Tenk for kjærlighet av Gud. All vår ros utelukkes. Gud gledet dig med sin velsignelse tross det du gjorde. Kunde ikke det bløtgjøre hjertet slik at du hatet til og med ditt eget liv i denne verden, når det kunde være så stygt tross Guds uendelige kjærlighet. Men da er vi jo hans disiple, når vi hater til og med vårt eget liv. På denne måte kommer vi alltid til å hengis i døden for Jesu skyld, forat også Jesu liv skal åpenbares i vårt dødelige kjød.

Hvor inderlig dyrebart og kostelig å finnes i ham — ikke med vår rettferdighet — den av loven, men den ved Jesu Kristi, Guds sønns tro.

Det er mig en stor fryd at du begynner å høre forskjell på røsten, å skille hyrdens røst fra leiesvennens, som flyr når ulven kommer. Vi kan aldri få vært radikale nok her. Syng ut sannheten på ethvert sted, og følgen skal bli den at du selv skal bli overvettes glad, men folk skal si om dig at du er av djevelen og er gal. De støtte den blindfødte ut av synagogen fordi han æret Jesus, men da han kom utenfor, møtte han Jesus. Utenfor møter vi Jesus, når vi utstøtes og vrakes fra synagogene. Gud har ved sin store nåde og barmhjertighet gitt mig av sin visdoms og åpenbarelses Ånd i sin kunnskap; men når jeg taler, da er de ferdige til krig — tross det at mitt hjerte jubler av fryd. Jeg forsøkte å tie, sier profeten, men da blev ordet i mig en kraft som vilde sønderslite mine ben. Halleluja for slik kraft. «De ord de skal vel lade stå og utakk dertil have», sier Luther. Paulus vek aldri med underdanighet for noen. Det står om Elisa at ingen fikk overhånd over ham eller blev ham for sterk.

Du sa: Jeg har Ånden og følger den. Halleluja for det bror. Åndens sans er liv og fred; men Satan sanser ikke hvad Guds er. Så mange som drives av Ånden, er Guds barn, og Ånden driver oss sannelig ikke til å gjøre det som galt er.

Skriv da snart igjen; det er så morsomt å høre hvordan det går dig.

Din i Kristus medforløste bror