Om Johannes Krysotomus

Den gudhengivne Johannes Krysostomus levde i den mørke tidsperiode. Da han på grunn av sitt frimodige vidnesbyrd falt i unåde hos keiser Akadius, forsøkte keiseren på alle måter å skade ham. Tvilrådig med hensyn til hvilken måte han best skulde gjøre det på, rådførte han sig med sine rådgivere: «Hvad skal jeg gjøre for best å få straffet ham?» — «Landsforvise ham», sa en av dem. «Ta alle eiendeler fra ham», mente en annen. «Sette ham i lenker», foreslo en tredje. «Halshugg ham», var den fjerdes råd. Men den femte sa: «Ikke noe av alt det dere har nevnt, duger. Dere tar aldeles feil. Den mannen kan ikke straffes på en slik måte. Det betyr ingen ting for ham om han landsforvises. Overalt hvor han kommer, har han likevel sin Gud med sig, og det betyr mere enn hjem for ham. Tar keiseren eiendelene fra ham, så blir det bare å ta fra de fattige, for alt han har, gir han jo til dem. Legger du ham i lenker, så vil han kysse lenkene så lenge han vet han uforstyrret kan få tale med sin Gud. Hvis du halshugger ham, så bare åpner du himlen for ham, og han vil juble foran en slik utsikt. Nei, hvis du virkelig vil straffe ham på en alvorlig måte, så skal du forsøke å få ham til å synde. Han er bare redd for en eneste ting — å synde mot Gud.»