Ved ham - i ham

Ved ham — I ham.

«Mange skal si til mig på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn? Og da skal jeg vidne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra mig, I som gjorde urett!» Matt. 7, 22—23.

Det er verd å legge merke til at det var ved hans navn de hadde virket og ikke i hans navn. Dette sier de jo helt av sig selv, og de ventet sig ganske sikkert stor lønn. Vi kan si at de hadde levet ved Kristus og ikke i Kristus. Deres gjerninger var gjort utenom ham. Midt i sin tjeneste søkte de ære og anseelse av mennesker, og om disse sier Jesus at de allerede har fått sin lønn. Hvad var altså deres lønn? Jo, at menneskene æret og aktet dem, og at de talte vel om dem og snakket dem efter munnen, og videre — at de gav dem almisser og gaver. Dette syntes de var utmerkede saker, og de søkte i virkeligheten ikke mere.

Her er selve skillet. Det blir midt imellem dette: å søke menneskenes ære på den ene side og på den annen side å søke Guds ære. Kallet og nådegavene angrer Gud ikke, og derfor kan man godt ved hans navn virke på nesten alle mulige måter, og altså på hin dag risikere å bli stående utenfor. Deres urett var at de ikke søkte det som hørte Kristus til, men søkte sitt eget, og dette fordi de elsket sine lyster.

Hvis vi nu ser på Paulus’ tjeneste, så blir det stikk motsatt. Han talte jo også profetisk, utdrev onde ånder og gjorde kraftige gjerninger; men det var i hans navn. Det var i Kristus han levet og virket. Han formante Kolossenserne til å gjøre alt hvad de gjorde i ord eller i gjerning, i den Herre Jesu navn. Peter sa til den vanføre: «Sølv og gull eier jeg ikke; men det jeg har, det gir jeg dig: I Jesu Kristi, nasareerens navn — stå op og gå!» Han talte og bød med myndighet i hans navn.

Det er like så stor forskjell på å være i ham og ved ham som det er forskjell på å være i et hus og ved et hus. «Vi har et alter som de ikke har rett til å ete av de som tjener ved teltet.» Hebr. 13, 10. Her ser vi at det er nogen som tjener i teltet og andre ved teltet. De som tjener i teltet, er de som er i Kristus. Disse finner sitt liv under tjenesten og mister det. De er forenet med Kristus i hans død, og blir innvendig renset fra den iboende synd. Så er det de som tjener ved teltet. De har en rent ytre gudstjeneste, og kan kun føre menneskene til Kristus så de får syndernes forlatelse.

I den gamle pakt fikk man også sin synd tilgitt når man frembar sonoffer; men nu er det ikke frelse i noget annet navn enn i Kristus. Vi gleder oss over at Kristus blir forkynt, og det er store ting at syndere av alle slag erkjenner at de er syndere frelst av nåde. Alle har vi syndet og fattes Guds ære. Jesus sier jo ikke at det var alle, men mange som hadde virket ved hans navn og gjort urett. Det er mange andre igjen som har virket ved hans navn og vært til stor velsignelse; disse skal få sin lønn på hin dag. Dog står det fast at det er meget, meget større å være i Kristus enn å være ved Kristus.

Paulus sier i 2. Kor. 5, 17: «Dersom nogen er i Kristus, da er han en ny skapning; det gamle er forganget, se, alt er blitt nytt!» Det blir da ikke mere mennesket som lever og regjerer, men det er Ånden som virker, og så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn.