Brev til Aksel Smith (Smiths brever)

Utdrag av J. O. Smith’s brev til hans bror Aksel Smith.

Ditt meget velkomne brev mottok jeg idag. Det var en stor glede for mig å få erfare ditt vidnesbyrd i Kristus, at du elsker ham uten skrømt i all enfoldighet. Du har gjort et dyrebart valg, kjære bror, Guds fred være alltid hos dig i rikt mål. Gud skal gi dig mere enn seier i Jesus Kristus. Det gleder mig at du finner din trøst i Ordets grunn, og at du har seier over djevelen og hans vesen. Djevelen kan kun komme tilsyne i mennesket. I luften eller skyene åpenbares han ikke. Djevelen har intet med oss å gjøre — et Guds ord kan ham binde — sier Luther. Lys fordriver mørke, sannhet jager løgn, rettferdighet beseirer urettferdighet o.s.v.

Vi har mottatt et rike som ikke rystes eller gripes med hender, for likeså lite som løgn kan gjendrive sannhet, likeså lite kan vi beseires av løgnens far — djevelen; for vi befinner oss i et rike som består av rettferdighet, fred og glede i den Hellig-Ånd. «Dersom I kunde tro, skulde I se Guds herlighet.» Tro kommer det an på. Vi går inn til hvilen vi som tror. Hvad er hvile, vil du spørre? Jo, hvile er full overgivelse i Gud, å ligge blikk stille i hans hånd som leret i pottemakerens hånd. — Kristus har dødens og helvedes nøkler, så vi har intet å frykte.

Gud er den som virker i oss både å ville og å utrette. Vi bærer denne overvettes kraft i lerkar, for at rosen skal være av Gud og ikke av oss. Kristus er livet i oss, vi er intet. Ham bør det å vokse, oss å forringes.

Du henviser mig til 1. Joh. 3, 9. «Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi hans sæd blir i han, og han kan ikke synde, fordi han er født av Gud.» Ja, det er dyrebart. Det blir med oss som med Josef: Hvordan skulde vi gjøre den store ondskap å synde mot Gud? Vi kan ikke, fordi hans kjærlighet (sæd) er utøst i våre hjerter. En kan ikke gjøre den imot som man elsker. Les 1. Davids salme.

Jeg har aldeles intet imot ditt brev, tvert om gledet det mig å se din nidkjærhet og bestemthet. Når jeg, som du kanskje vet, kommer på kant med nesten alle mennesker, så er det fordi Ordet virker på dem som sverd og ikke som ånd og liv. — Alle ting er blottet og utspent for hans øine med hvem vi har å gjøre, så vi kan la være å hykle og fare med skrømteri. Efter tiden skulde en hel hop være lærere i Kristus, men de er avvekne fra sannhetens vei og har bare navn av å leve tilbake, tross deres død. Slike er en sann pest. Sky slike. Hvad hjertet er fullt av, taler munnen. Er hjertet fullt av Gud, så taler man guddommelige ting. Er det fullt av verden, så taler man av verden. Her er ingen mellemvei: Enten får vi tjene Gud eller også verden. Å tjene begge deler er en umulighet. Gud lar sig ikke lure. Han er skarp som lut. Hans øine farer over all jorden for kraftig å stå den bi, hvis hjerte er helt med ham.

Derfor la oss rense våre hjerter i lydighet mot sannheten til uskrømtet broderkjærlighet, så vi kan elske hverandre inderlig av et rent hjerte.

Les Job 32, 1 og flg. og du skal få se at ikke alltid de gamle er vise eller oldingen forstår hvad rett er, men at det er Herrens Ånd i mennesket som gjør oss forstandige. Jeg er Gud takknemlig for hans gode Hellig-Ånd. Den lærer mig og bereder mig i sannhet. Den gir mig forstand på åndelige ting, og p. gr. a. den blir ingen mig for sterk. Jeg har ikke dette av mig selv, men jeg sier atter at det er Guds Ånd som er i mig. Derfor, kjære bror, vil du søke visdom, så lyd alltid Guds Ånd. Den vil nok påføre dig tukt, men vit så at tukt bringer visdom. Trengsel bringer tålmodighet o.s.v. Gud er en kunstner til å greie oss.

Guds ord er min hele lyst. Jeg er så glad i Guds ord at jeg er rent vekk fra alt annet i lange tider. Er dette ros, så får det være ros, for det er sannhet, og Kristus er sannheten, og det står skrevet: «Den som roser sig, rose sig i Herren.» Det er lovlig. Med Guds ord forstår jeg ikke bare Skriftene, men det som gjør mig i bunn og grunn salig, og den som kan gjøre salig, er alene Jesus, derfor heter det også at Ordet blev kjød og bodde iblandt oss. Han blev gjort til synd for oss for å få tilintetgjort synden.

«Og tar de enn vårt liv,
gods, ære, barn og viv,
la fare hen, la gå,
de kan ei mere få.
Guds rike vi beholder.»

Dette er full overgivelse.

Slik som du nu har mottatt Kristus, således omgås ham, og jeg kan ikke noksom påminne om ikke mere å se dig tilbake. La oss stevne fremad og hjemad. La oss ikke tape motet i trengselen og tuktelsen, for vi vet hvad de bringer av herligheter. «Gull lutres i ild, og den som Herren antar sig, i fornedrelsens ovn.» Helt ned — ikke bare litt. Jo større du er, desto mere ydmyk dig, står det skrevet. Dette er veien, sannheten og livet. Han har gitt oss et eksempel, verdig å efterfølge. Her er den smale vei. Kan du se den??? Her må kjødets sans forstumme i lidelser og død. Vil du følge ham her? Dersom vi lider med ham, skal vi også herliggjøres med ham. Nu gjelder det om å ha gjort ordentlig beregning, at man ikke når man har lagt grunnvollen, da skal slutte, og folk le fordi man begynte å bygge og ikke hadde nok å fullende med. — Gleden i Gud er kraften i alt dette. Hvilken hemmelighet, skjult for vise og forstandige, men åpenbart for umyndige.