Uforanderlig!

Uforanderlig!

Det å være almindelig menneske er likeså skiftende som været. Er det pent solskinn, så er de fleste glade, men blir det for varmt, høres knurr. Når bonden får regn om våren, gleder han sig, men blir det for meget, så knurrer han. Været er avgjørende for et slikt menneskes liv. Men Herren ser den aller minste knurr, sier visdommens bok.

Av dette lærer jeg gudsfrykt. For som Herren er uforanderlig, skal også vi være det. Det er ikke skygge av omskiftelse hos ham. Han elsker rett og rettferdighet og hater all gudløshet. Den religiøse hop forandres likeså kvikt som været. I sorg og motgang er lovsang byttet med klage og alle slags ulyder. Men de trofaste gleder sig i Herren, endog når sorgen holder på å få hjertet til å briste. Vi vet at Herren også er nær midt i den største nød. Vi kan derfor være i stille hengivelse, alltid takknemlige og glade, fulle av frimodighet, kjærlighet og omsorg, uforanderlig i medgang og motgang. Alle prøver gjør oss mer trofast. Alle ting tjener oss til gode! Vi blir som Herren uforanderlig. Endog i høi alder skyter et slikt menneske friske skudd.

Må Guds nåde lære oss å granske i dypet av Guds visdom, så rettferdigheten og kjærligheten veller frem i våre liv.