Brev (Formaning)

Brev.

Guds gode fred!

Takk for sist og takk for brev. Det er alltid godt å være sammen når Ånden får lede. Jeg har det håp til Gud at han vil føre hele flokken fremover til boliger for sin gode Hellige Ånd.

Jeg er full viss på at enhver av dere skal bli fremstillet uten flekk (uten å snuble) og uten lyte (uten syndige vaner) for Jesus Kristus i sin tid, så fremt I våker nøie over ikke å tape motet. Det ligger så nær å tape motet efterhvert som man i sin kamp mot synden i kjødet lærer dens grufulle makt å kjenne. Den gir sig ikke på et blunk. Men just dette å få se sin syndfulle tilstand og se syndens makt, virker i oss et hat til synden, og det hatet blir en kraft til å nekte tjeneste for dens krav. Samtidig utvirker kjennskapet til hvad som bor i vårt kjød, små tanker om oss selv, hvilket er en god motvekt mot overmot og opblåsthet. Disse ringe tanker kjennes ut som en lidelse, og den må vi utholde tålmodig. Det modnes da en overbevisning om at det ikke bor noe godt vårt kjød. Denne overbevisning er noe annet enn kunnskap. Vi føres da til å holde oss til det gode som er innplantet i oss, det som er sådd i oss og som har vekst i sig — nemlig Guds ord som lever og blir — den guddommelige sæd. Det har vi lov til å regne med, og det har vi lov til å glede oss over — vel å merke når det ordet blir adlydt i det daglige liv.

Derfor er det av så stor betydning å bli formant. En formaning er en såing av livssæd i oss. Som bonden våker over at sæden blir liggende i jorden, må vi våke over å holde formaningen fast, ikke i hodet, men i hjertet. Det vil si så livet springer ut av den. — Det er fugler nok som vil dra avsted med formaningssæden. Derfor sier Jesus at vi må holde det (det innplantede ord) fast. Luk. 8, 15.

Jeg formaner dere til å grunde på gitte formaninger. Det vilde være bra å ha papir og blyant med hvor man er, så man straks kunde nedtegne de formaninger man får, såfremt man ikke husker godt. Man vil da vokse frem til en forlystelse i formaningene. Den forlystelseskilde er vel lite drukket av. La oss jage efter at formaninger til det gode må bli våre lovsanger i våre utlendighets hus.