De jevne veier

De jevne veier.

«Salig er det menneske som har sin styrke i dig, de hvis hu står til de jevne veier.» Salm. 84, 6.

Den ugudeliges vei er som det oprørte hav. De vandrer i mørke og vet ikke hvad de snubler over. Selv de troendes vei er ujevn. De vandrer i nederlag, ber om tilgivelse, synder på ny og ber om nåde igjen. Slik går en om år efter år uten å ha noe håp om at det skal bli anderledes. En har jo slett ikke hørt noe annet heller. Tvert imot, en har bestandig hørt at en ikke kan noe annet. Selv Paulus kunde ikke annet, forklarer en så flott, og citerer Rom. 7, 19. Der har en funnet et trygt tilfluktsted for alle sine nederlag, og der har nok mange funnet en grav for sitt åndelige liv.

Kjære leser, se nu litt nøiere på hvad Paulus sier, og tenk dig en smule om. I Rom. 7, 15 står der: «For hvad jeg gjør, vet jeg ikke, for jeg gjør ikke det som jeg vil, men det som jeg hater, det gjør jeg.» Nu sier Jakob at enhver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst. Jakob 1, 14.

Når du fristes til en synd og lyder lysten, kan du da si at du ikke vet hvad du gjør? Om du for eks. fristes til å ta et eple på et tre som hører en annen til, og tar eplet på tross av at du i ditt indre kjenner at det er galt, kan du da si at du ikke vet hvad du gjør, og at det du hater, det gjør du. Hele din trang var jo å få fatt i eplet. Det var jo det du droges efter. Hadde du derimot hatet lysten, så hadde du flydd for ditt livs skyld.

Mange troende mennesker ligger under for tobakk og kjenner dommen i sitt hjerte. Likevel søker de trøst i disse vers, og trøster sig med at når ikke Paulus, som var så hellig, greide det bedre, så kan da ikke vi vente noe annet. Nei, dette synes du er meningsløst, og det er vel ingen som sier slik, tenker du. Men prøv dig nu selv om det ikke er slik du har det likevel. Når du om morgenen er morgengretten, når du blir vred for at noget går dig imot, når du blir misunnelig på den som det går vel, når du ikke kan glemme at denne eller hin har gjort dig urett, kjenner du ikke da at alt dette gjør dine veier knudrete og gjør dig ulykkelig? Du kjenner på din maktesløshet overfor det onde og gjemmestedet blir at: «det som jeg hater, det gjør jeg». Men tror du virkelig Paulus hadde det slik? Nei, hør nu hvad han sier: «Langt derifra, vi som er avdød fra synden, hvorledes skulde vi ennu leve i den?» Rom. 6, 2.

Altså må det være noe annet Paulus mener. Men hvad er nu dette annet for noe? Jo, det er nemlig det som han taler om i vers 25 i kp. 7. Les verset langsomt og nøie og be Gud åpne dine øine. Dersom da din hu står til de jevne veier, så skal Gud gi dig lys. Der står: «Så tjener da jeg Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød».

Her tales om å tjene Gud med sinnet og syndens lov med kjødet. Der hvor Gud har gitt oss lys over synden, der kan vi skjelne mellem godt og ondt. Der fristes vi, og der kan vi velge enten det onde eller det gode. Men der hvor Gud ennu ikke har oplyst oss, er vi i mørke, og ut fra dette mørke kommer en masse ting, som vi først efter at det er gjort, får se er galt. Dette kaller Skriften for legemets gjerninger. Vi kan også kalle dem ubevisste synder, da de jo ikke, som kjødets gjerninger, har passert vårt sinn slik at jeg først har vært fristet.

Kan du nu forstå at en kan ikke fare med alleslags synder for derefter å fly til Rom. 7 for å finne dekning. En kan heller ikke fare med baktalelse og sladder, med vrede og hissighet og kalle det for legemets gjerninger, da dette hører til kjødets åpenbare gjerninger. Her gjelder det å være tro overfor Gud og sig selv, da en ellers lett blir bedratt.

Dersom du nu vandrer efter det Gud virker i dig, da begynner dine veier å bli jevne. Da blir dine skritt faste. Du får seier på de felter hvor du før led nederlag; men da må du vende dig bort fra alle mennesker som søker undskyldning for sin synd. Ja, men her trenges kraft for å leve dette livet, sier du. Ja, ganske rett. Søk Gud når du fristes, og du skal få erfare at dersom du vil leve helt for Gud, så gir han kraft i overflod.

Gud være takk som har gitt oss adgang til de jevne veier. I hans kraft skal hver høide bli til en slette, og hver bakke jevnes.