Brev til Aksel Smith (Smiths brever)

Utdrag av J. O. Smith’s brev til hans bror Aksel Smith.

Ditt meget dyrebare brev mottok jeg idag. Jeg ser derav at lyset skinner klarere og klarere imot høilys dag. Gud er et lys, og det er aldeles intet mørke i ham. Han bor ved troen i hjertet, derfor blir det lyst der inne. Men lyset inneholder også varme, derfor blir det lys og varme i hjertet. Når vi da til alt dette er plantet ved vannbekker, så vokser vi nok den vekst Gud gir — uten noen bekymring. Hvad du skrev om Guds Ånds overbevisende arbeide var ganske klart. Hos synderen virker denne overbevisning smerte — dyp smerte — inntil man mister livet, men da finner en også livet — det evige. Når vi da har latt oss grundig overbevise om synd, og mottar Mesteren, da blir vi grundig overbevist om rettferdighet, fordi Jesus er opreist og er gått til Faderen, og vi ser ham ikke mere. Johs. 16, 10. Da er troen kommet, for hvorledes kan noen tro det han ser. Derfor er vi også salige, for salige er de som ikke ser og dog tror.

Guds ord er det som gjelder, derfor er det morsomt å se at du graver efter lys der. Den som leter, han finner. Jeg for min del har lett og gravd meget, men har også funnet meget som gjør mig sikker og sterk i Gud, men uhyre meget mere er det å lete efter, for han overgår all erkjennelse. Hans ord slår aldri feil. Det løser sig op, som gåter og lignelser opløses. Skriftene er lukket for oss inntil han som oplot skriftene for de to på vei til Emmaus, åpner dem for oss, og da blir våre hjerter brennende, for lys og varme trenger inn. Men slike åpenbarelser gis kun til det som er gagnlig. 1. Kor. 12, 7. Dersom vi er nidkjære, blir snart mer og mer av disse åpenbarelser nyttig for oss, men for den likegyldige er det han har, meget mere enn nok. Ja, han skal endog fratas det han har. En kan øke sitt pund og på hin dag få godt vidnesbyrd av Mesteren og inngang til Faderens glede.

Det er kun et eneste samfund til, og det er kun en eneste tro til. Dette samfund er med Faderen og med hans sønn Jesus Kristus. Gud er ikke katolikk eller presbyterianer eller mormon eller babtist eller luthersk eller metodist, men han er: «Jeg er!» Nu skal vi bli fullkomne likesom vår himmelske Fader er fullkommen. Gud lar sig ikke opkalle efter et menneske, for han gir selv alle liv og ånde. Ingen tør våge å kalle ham op efter Luthers navn eller Pauli navn eller Kefas navn, for aldri har noen hørt at en eldste opkalles efter den yngste, men han er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden. Nu er vi Kristi brud, derfor har vi fått hans navn i våre panner. Dersom min kone vilde kalle sig op efter en annen mann, så fikk hun gå til den mann hvis navn hun bar, likesom mynten Mesteren så på og sa: Gi Gud hvad Guds er og keiseren hvad keiserens er. Hvorfor skal man kalle Kristi brud for fru Luther og fru Wesley og fru Josef Smith? Er Luther og Wesley og Josef Smith døde for oss? Nei og atter nei. Hor og mord og partier er av djevelen. Det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst enn Jesu Kristi navn. Åndens sverd som er levende og skarpt, skal nok vite å holde klart farvann om dette dyrebare navn.

Guds menighets hode er Kristus. — Å ha presten, som er ansatt efter et kjødelig buds lov, til sjelesørger er ikke rart. Vi er jo selv konger og prester og har til yppersteprest Kristus som ikke er blitt det ifølge et kjødelig buds lov, men ifølge et uforgjengelig livs kraft. Hebr. 7, 16. Fra denne yppersteprest stammer vi, for vi er av hans kjød og hans ben.

Paulus sier til Timoteus: Overbevis, irettesett og forman. Dette er også vår gjerning. Ikke først straffe, men først overbevise. Det er kun den som er overbevist, som kan straffes. Tugt hagler fra alle kanter, men uhyre liten overbevisning.

Det var meget gildt å høre at også Selma har fått det godt. Må hun bli radig, åpen og grei også på den nye vei hun har betrådt.

Vi skal aldri behøve å hykle for hverandre. Bare synge ut alt som ligger på hjertet, og rense ut alt sammen, så vi kan elske hverandre inderlig av et rent hjerte. Det er kun rene hjerter som smelter sammen. Smuts er isolasjon. Det nytter ikke å grave noe ned i jorden. Ånden som ransaker alle ting, finner det øieblikkelig.

Lev da så inderlig vel. Det er en uhyre undervisning en selv får når man skriver om disse ting, for ofte kommer lyset når en skriver. Og så lærer man sig til å fatte sig så klart som mulig og kort som mulig.

Det skulde være morsomt å tale muntlig sammen. — Hils Selma og alle hjemme. Fars brev har jeg mottatt.