Vær frimodig!

Vær frimodig!

Dersom du hører ord i ditt hjerte som: umulig, gi op, det nytter ikke, o.s.v., så er det djevelens røst, for aldri har Jesus talt slik til en menneskesjel.

I et ungdomslokale hvor vi hadde møte, stod det skrevet på veggen med store bokstaver: «Det er umulig!» Men så stod det avbildet en ung gutt med opbrettede skjorteermer og i boksestilling, han slo til u-en av all kraft så den fór vekk, og det blev stående: «Det er mulig!» «Intet skal være umulig for eder,» sier Jesus i Matt. 17, 20. Alt er mulig for den som tror! Dersom djevelen vil forsøke å skrive en u foran, så la oss øieblikkelig slå den vekk i Guds kraft og i hellig nidkjærhet.

Satan forfølger mennesket hele livet igjennem med vantroens gloende piler for å tilintetgjøre hver gnist av levende tro. Han møter op ved barnehjertet for å drepe den hellige sæd som er sådd av gudfryktige foreldre, søndagsskolearbeidere o. a.

Når en sjel kommer i syndenød og vil omvende sig, så møter Satan op med dette: umulig! det nytter ikke for dig! og viser frem hele skyldbrevet. Men Jesus sier: «Vær frimodig, sønn! dine synder er dig forlatt.» «Vær frimodig, datter! din tro har frelst dig». Matt. 9, 2 og 22. Han gjør oss levende med sig idet han tilgir oss alle våre overtredelser og utsletter skyldbrevet mot oss. Kol. 2, 13—14.

Satan gjør alt for å trekke sjelene ned i vantroens og forsakthetens sump, og det lykkes fort vekk. Vi må uavlatelig stride troens gode strid om vi skal bevare frimodigheten og gleden i vårt hjerte.

Ved inngangen til det forjettede land møtte også Satan op med dette: umulig! vanskelighetene er for store! fienden for sterk! o. s. v., og det lyktes for ham å få flere hundre tusen av Israels barn til å bli motløse og gi op, så de forblev i ørkensanden fremfor å gå inn i et land som fløt over med melk og honning. — Ja, Satan er en bedrager og er ond tvers igjennem, så han unner ingen det minste godt, bare ondt. Han lovte Adam og Eva i paradis at de skulde få kjennskap til godt og ondt, og særlig det siste har menneskene fått lære å kjenne efter denne dag.

Josva og Kaleb lot sig ikke skremme av vanskeligheter. Det var en troens Ånd i dem som regnet fiendene som brød de skulde fortære, og gjorde alt for å opflamme folket til å tro på Guds veldige makt. De lot ikke den minste gnist av vantro få rum i sitt hjerte, men trodde Guds røst som flere ganger sa: Vær frimodig og sterk, frykt ikke og reddes ikke! For Herren din Gud er med dig i alt det du tar dig fore. Se Josva I. kap.

Likesom djevelen møtte op idet Israel skulde begynne vandringen inn til det forjettede land, så møter han også op hos enhver nyfrelst som skal begynne sin livsvandring under kamp og seier. Her får han tusener av nyfrelste til å gi op, idet han maler av alle vanskelighetene som vil komme. Naturlig sett skal det også noe til ikke å tape motet, når en tenker på å komme seirende og uskadt gjennem denne onde og farlige verden, hvor millioner av mennesker er druknet i elendighet under sin korte livsvandring. — Men også her roper Jesus ut sitt troens ord: «I verden har I trengsel; men vær frimodige! jeg har overvunnet verden.» Joh. 16, 33. Ja, dette er vel trøstefulle og velsignede ord. Alle verdens vanskeligheter er overvunnet! Halleluja! La oss tro dette og så løfte våre hoder og vandre frimodig og glad frem på Herrens vei. «For alt det som er født av Gud, seirer over verden; og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro.» 1. Joh. br. 5, 4.