Å finne seg i sorger når man lider urettferdig

november 1944

Å finne sig i sorger når man lider urettferdig.

Et almindelig uttrykk i verden er at man ikke finner sig i dette eller hint, at man ikke finner sig i hvad som helst at man ikke finner sig i alt mulig heller.

Nei, det er nettop dette som er saken, og som er feilen. Derfor så meget synd og så meget spetakkel alle vegne.

Men just dette å finne sig i det, dette finner nåde hos Gud. 1. Pet. 2, 19 og 20. Og til dette er vi kalt! Fordi dette er Kristi fotspor! vers 21.

«Av samvittighet for Gud,» står det i vers 19. Det er almindelig å få dårlig samvittighet når man stjeler noe. Men å få dårlig samvittighet for at man ikke finner sig i å lide grov urett, det er nok langt fra almindelig! Jeg kan i det hele tatt ikke huske å ha hørt noen sådan uttalelse. —

Samvittigheten består jo av det lys man har. På dette felt må det, tross all oplysning, være en skrikende mangel på sant personlig lys. Her trenger nok samvittighetene et kraftig pluss, som i høi grad vil forøke fredsommeligheten og den nåde den enkelte finner hos Gud. — Ja, man kunde nok få anvendelse for ordet «samvittighetsvekkelse.»

Paulus’s uttalelse om at han alltid la vinn på å ha en uskadt samvittighet for Gud og mennesker, får i dette lys en eiendommelig betydning: en skadet samvittighet når man ikke er sine vrange og urimelige herrer undergitt i all frykt! når man ikke finner sig i å lide urettferdig! når man ikke i tålmodighet mottar og finner sig i dårlig behandling som lønn for det gode man har gjort! når man ikke overlater dommen og gjengjeldelsen til ham som dømmer rettferdig!!! — — —

Hvad kan grunnen være til at man ikke får dårlig samvittighet av sådant? At man ikke har stanset for disse ord i Peters brev, ikke lest tilstrekkelig i Skriften, ikke grundet tilstrekkelig på det man har lest, at hjertet har vært for hårdt til å kunne og ville motta dette lys, slik at man av samvittighet for Gud kunde finne sig i disse sorger som all vranghet og urettferdighet bevirker. —

Å gjøre rett, er den ene halvpart av kristendommen. Å lide urett, tålmodig, saktmodig og langmodig, er den annen halvpart.

Tar jeg bort halvparten av kristendommen, er dermed kristendommen bortfalt.

Måtte den aldri bortfalle for ditt vedkommende, kjære bror og søster!