Brev til Aksel Smith (Smiths brever)

Utdrag av J. O. Smith’s brev til hans bror Aksel Smith.

Igår var jeg syk og lå tilkøis, men idag er jeg bedre og er oppe. Det er godt å vite at enten vi lever eller dør, så hører vi Herren til. Det herlige håp beskjemmer oss ikke, for Gud er sanndru om hvert menneske er en løgner. Det står til oss selv om vi vil benytte oss av den kraft vi har fått av Gud. Vi kan øke vårt pund og bli rike i vår Herre Jesu Kristi erkjennelse. Vi kan trenge oss inn med makt og således rive Guds rike til oss. Og Guds rike — hvad er det? Jo, dette rike består i rettferdighet, fred og glede i den Hellig-Ånd. Derfor la oss trakte efter fred og glede i den Hellig-Ånd, for dette er å trenge inn i Guds rike. Synden bragte inn i verden sykdom, sorg og død, og vårt legeme er underkastet dens lover. Men vi har noe i oss som ikke er synlig og som ikke er til å peke og ta på, nemlig: Kristus i eder, herlighetens håp. Vårt legeme er kun et skall eller Åndens bolig. Vi bærer denne skatt i lerkar. Likesom vårt legeme før stod til tjeneste for synden, således skal det nu stå til tjeneste for rettferdigheten. Rom. 6, 19. På denne måte blir vårt legeme Kristi lem; for det står i Guds Ånds tjeneste og utfører hans vilje. Vi taler stykkevis og forstår stykkevis. Det er meget å si om vårt legeme, for det tjener også syndens lov. Men som David sier: «Salig er det menneske som Herren ikke tilregner misgjerning og i hvis ånd det ikke er svik.» Det var uhyre lærerikt det du skrev om angående det utilbørlige ordet på sykkelturen, for med dette som utgangspunkt kan en komme til herlige resultater. Det var ikke svik i din ånd, og derfor vilde Herren ikke tilregne dig denne overtredelse, og så var du salig, som David sa. Men hadde det så sant vært svik i din ånd, så hadde du ikke sluppet klar før du hadde betalt endog det siste øre. Du tjente syndens lov med ditt kjød, men ditt sinn var ikke med på det; for du hatet hvad du hadde gjort, og da var det ikke dig, men synden som bor i dig.

Når vi kan gjøre slike ting, og vi enda føler at Guds nåde dekker over dette, og han ikke bebreider oss, så kommer vi til et skriftsted som sier at Guds nåde optukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster. Her ser vi tukten. Det er Guds nåde. Om du elsker et menneske høit, og du ganske ufrivillig kommer til å gjøre dette menneske imot, vilde du da ikke hate din egen gjerning? og dersom din venn ikke engang bebreidet dig, vilde det da ikke gå over alle gode grenser. Din venns overbærenhet vilde bli dig en voldsom stor tukt — langt sterkere enn 8 dagers arrest. På denne måte tukter Gud. Guds nåde optukter oss. Nu taler Paulus om en del mennesker som også hadde lyst til å fare omkring og tukte, for å få gjort dem til treller. Men om I enn hadde ti tusen slike tuktemestere, sier han, så har I dog ikke mange fedre. Av disse ti tusen eksisterer det fullt op den dag i dag. Men det er Guds nåde som skal tukte, og ikke de ti tusen tuktemestere. Dersom en lar sig tukte av dem og retter sig efter dem, så vil det gå som skrevet står i Esaias 66, 17: «De som helliger og renser sig for havene efter en som er midt iblandt dem, de som eter svinekjøtt og vederstyggelige dyr, endog mus, de skal omkomme alle sammen, sier Herren». En skal hellige og rense sig efter Gud og ikke hellige og rense sig efter mennesker som eter dyr og mus. Dersom din samvittighet ikke dømmer dig, så la dig aldri tukte av de ti tusen tuktemestere. Det ligger til mennesket å ville tukte for om mulig å vinne én, så de kan rose sig av ens kjød. Men ve dem som retter sig efter slike. Salig er den mann som grunder på Herrens lov dag og natt.

Så får jeg da slutte for denne gang, for det er ikke godt å vite hvad en skal skrive om før man får vite hvordan det går. Åpenbarelse i Guds kunnskap gis enhver til det som er nyttig, men efter dette vil forståes at det ikke er nyttig å få alt med en gang. Men sikkert er det: I skal få se større ting enn disse.

Skriv snart igjen, for det er dine brev som gir mig utgangspunkt og data å arbeide med. Stå i rekken fast som stål og kjemp blandt Daniels menn. Vik ikke for noen med underdanighet, men vik alltid for sannheten. Meget mere skal vi tale om — kjære Aksel — som skal tjene til frigjørelse og opbyggelse. Din i lyset og Kristi samfund hvilende bror