Hvorfor er det stengt?
I enkelte mennesker ligger det en trang til å gjøre noe bestemt for Herren. Jeg tenker da særlig på disse to gjerninger å skrive og tale med sine medmennesker. Til dette står vår lyst, men det er likesom noe som stenger.
Ved å undersøke hvad som stenger, kan vi som regel finne årsaken ved å lese i Luk. 14, 33 hvor Jesus sier: «Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han opgir alt det han eier.»
Hvor mange ganger har vi ikke lovt Gud alt. Vi har sagt: Jeg ofrer alt! Ta mitt alt! Gjør med mig som du vil! Jeg legger mig helt på ditt alter! o.s.v. Vi har reist oss op av bønnen i glede og takknemlighet over Guds velsignelse. Det er blitt virksomhet med en gang, fordi vi kjenner arbeidslysten i oss.
Det er nu ikke stengt, for Gud har lukket op for oss, og alt synes mulig. Så har en tid gått, og din frimodighet er ikke så levende som før. Hvorfor det? Jo, vi skulde fortsatt ha trengt inn på Gud, for det var bare en begynnelse til tro, men istedet har vi latt tankene få rum. Det er de små rever som forderver vingården. Høis. 2, 15.
La oss ikke gi op! Våre løfter skal stå ved makt. Ved stadig hengivelse i bønn vil det lykkes å få seier.
Må Gud gi oss å bryte alle stengsler ned. Amen.