Tal, din tjener hører!

Tal, din tjener hører!

En gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det. Derefter tier han, for han taler ikke til døve ører.

Som mennesker har vi ikke sans for det som hører Guds rike til. Vi sover og hører ikke Guds røst. Men når Gud vekker oss, er det for å tale til oss. Det kan vi se av beretningen om Samuel. Eli hadde ikke forblitt i den første kjærlighet. Han hadde sovnet for Guds tale; derfor var Guds ord dyrt, og av syner var det lite. 1. Sam. 3. Det var på den tid ingen som var istand til å høre hvad Ånden sa til menigheten. Men Gud vekket Samuel. Han stod straks op, men han skjønte ikke at det var Gud som ropte på ham, og han løp derfor til Eli. Da Eli endelig forstod at det var Gud, sa han: Gå og legg dig, og blir det ropt på dig, skal du si: Tal, din tjener hører! Det at Gud vekker oss, er ikke det samme som at vi hører hans røst. Gud kan ikke få tale før vi er i den stilling at vi kan si: Din tjener hører. Da vil Gud si oss hvad vi skal gjøre. Til Samuel sa han: Nu vil jeg gjøre noe i Israel så det skal ringe for begge ørene på hver den som hører det.

Gud gjør store ting i og ved de mennesker hvis øre er vendt til å høre Guds røst, og hvis sinn står til å holde hans bud. Gjennem andre virker han overhodet ikke, for Jesus sier: Uten mig kan I intet gjøre, men den som blir i mig, bærer megen frukt. Og Paulus sier: Av oss selv duer vi ikke til å uttenke noe som av oss selv, men vår duelighet er av Gud. 2. Kor. 3. Intet kan erstatte det å høre Guds røst og gjøre hans vilje. Gud svor: Aldri i evighet skal Elis ætts misgjerninger kunne sones med slaktoffer eller med matoffer.

Vi har fått Talsmannen den Hellige Ånd, og Kristus selv er hode for menigheten. Ved å lyde Ånden vokser vi op til hodet. En vissen hånd hører vel med til legemet, men er uten forbindelse med hodet og gjør liten nytte for sig. Den må ledes av andre. Først når vi kommer i forbindelse med hodet, blir vi fullkommengjort til tjenestegjerningen.