Løst for å tjene

Løst for å tjene.

Fordi Jesus, når nødvendig, f. eks. i brylluppet i Kana, kunde si til sin mor: «Kvinne, hvad har jeg med dig å gjøre?» — kunde han også si ved en annen leilighet: «Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.» Jesus sparte ikke slektskapsbåndene. Til sin fromme, benådede, elskede mor sa han «kvinne» når hun vilde gjøre sig bruk av den særstilling og innflydelse hun mente sig å ha som mor. Hun blev plasert — stillet helt utenfor — der hun efter sin naturlige forståelse mente hun skulde være inne. Likeså når hun og hans brødre, Matt. 12, 46, vilde få ham i tale, mens han ennu talte til folket. Han gav dem ingen forrettigheter i kraft av familiebåndene — på tvers av Guds ledelse, Guds vilje.

Også vennskapsbåndene gav han hen, så da Peter i velmenthet var ute med sin venneomsorg, svarte han: «Vik bak mig, Satan! Du har ikke sans for det som hører Guds rike til.» Han holdt sig adskilt fra alles kjød og tillot ingen overskridelser. Han gjorde sin fars vilje, han kom og han gikk, uhemmet, fritt og i Guds fred. Men så fikk han heller ikke noget å helle sitt hode til hos slekt eller venn, men all hans forventning og alt hans håp stod til Gud. «Jeg kan ikke gjøre noe av mig selv, men som jeg hører av min far, slik gjør jeg.» Han ventet på Guds røst og hans time, og han godtok ikke i mellemtiden andre røster, andre tilskyndelser. Han overlot alt til ham som dømmer rettferdig. Derfor kunde han også holde sig i ro når Lasarus var syk — han gav ikke efter for menneskers trykk.

Når hans slektninger purret på ham for å få ham med op til høitiden, sa han: «Eders time er alltid forhånden, men min time er ennu ikke kommet.» — Han betrodde sig ikke fullt ut til menneskene, for han kjente dem, men med Faderen hadde han fortrolig samfund. «Jeg og Faderen er ett.» Jesus sier «Følg mig», og Paulus fulgte og kunde si: «Fri fra alle, gjør jeg mig til tjener for alle.» Bare i denne frihet utfoldes alle evner og krefter til den mest fullkomne tjeneste for Gud. Man blir da noget for alle, og Paulus nådde frem til endog å være alt for alle. 1. Kor. 9, 22.