I alt uten å synde

I alt uten å synde.

«Under alt dette syndet Job ikke, og han lastet ikke Gud for det som hadde hendt ham.» Job. 1, 22.

Når vi leser om alle de prøvelser Job blev prøvd med og ser hvorledes han ved utgangen av prøvene lovet og priste Herrens navn fordi han ikke hadde syndet, da forstår vi at det var skjedd noe veldig med Job. Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen på jorden som han — en ulastelig og rettskaffen mann, som frykter Gud og viker fra det onde. Job. 1, 1—8.

Vi finner ikke Jobs historie så nøie beskrevet, men vi skjønner at et slikt resultet har et langt liv i prøvelser og motganger uten å lide nederlag. I Esekiel 14, 14 og 20 er Job regnet blandt datidens tre rettferdige menn, Noah, Daniel og Job, altså likestiller Gud Job med Daniel. Om Daniel står det at han som ung gutt var uten lyte og blev uttatt til å oplæres til en kongens tjener. Dan. 1, 4. Det står om Daniel hvorledes han satte sig fore ikke å gjøre sig uren med kongens kostelige ting, og fant velvilje og barmhjertighet, v, 8—9. Dette edle forsett vek aldri Daniel ifra. Han bevarte sin indre overbevisning hele livet igjennem uten å komme på skam. Kongen kunde friste med purpur, gull, makt og ære, men Daniel avviste kongen med at det kunde han ha for sig selv, og kongens strenge forbud mot å be til Gud brøt han med triumf. Dan. 5, 16—17 og 6, 11.

Gud skuffet ikke; han sendte en engel som lukket løvens gap, fordi han var uskyldig for Gud og kongen. V. 22—23.

Alt dette skjedde i den gamle pakts husholdning.

«Også eder, som fordum var fremmede og fiender ved eders sinnelag, i de onde gjerninger, eder har han nu forlikt i hans jordiske legeme ved døden, for å fremstille eder hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn.» Kol. 1, 21—22. Vi er forlikt i hans jordiske legeme ved døden for å fremstilles fullkomne. Jesu jordiske legeme blev prøvet i alt i likhet med oss uten å synde, derfor skal vi alltid trede frem med frimodighet for nådens trone for å få den hjelp vi trenger til, så også vårt jordiske legeme prøves i alt uten å synde eller laste Gud.

Da vi altså, brødre, har frimodighet i Jesu blod til å gå inn i helligdommen, så la oss trede frem med sanndru hjerte i troens fulle visshet, renset på hjertene fra en ond samvittighet. Hebr. 10, 19 og 22.

Også vi må sette oss fore i våre hjerter at vi skal stå efter å ha overvunnet alt, og det må bli en livsbetingelse, et ufravikelig troens forsett, at vi aldri synder eller laster Gud. Det er her så mange svikter. — Men nu, da I er frigjort fra synden og er trådt i Guds tjeneste, har I eders frukt til helliggjørelse, og til utgang et evig liv. Rom. 6, 22.

Når vi i Guds kraft er løst fra å gjøre synd, må vi straks trede inn i Guds tjeneste ved å fremstille vårt legeme som et levende, hellig Gud velbehagelig offer. Det er vår gudstjeneste. Rom. 12, 1. Derved blir legemet vårt optatt med å ofre lystene og leve efter Guds virkninger istedet for å leve i lystene. Frukten av vårt liv blir helliggjørelse i stedet for synd, og utgangen evig liv istedet for død.