Opgående lys.
Å tale som Guds ord henger nøie sammen med livet. Å snakke om Gud er en ting, men skal en tale som Guds ord, må det fødes i en. Når en i livets kamp og strid har hjertet for Gud, så møter en Guds vilje og sin egen vilje, og i denne kamp fødes Guds ord innen i en, og når en slik bror taler, taler han som Guds ord.
Guds ord kløver og skiller, og dette er tegnet på at en står i forbindelse med Ånden når en taler.
En mengde repetering er ikke Guds ord. Gud maser ikke på menneskene, men han taler en gang, ja, to ganger, hvis en ikke akter derpå.
Guds ord er som en hammer som sønderslår klipper. Din tale må sønderslå, slik at den efterlater et sønderknust hjerte og en sønderbrutt ånd. Er du selv sønderknust og sønderbrutt, er det også olje som læger i din tale. Denne lægedom ligger i den ånd som ledsager din tale.
Det går ikke an å tale som Guds ord uten i frykt og beven. Det er få gitt å kunne fremlegge Guds ord i humoristisk form. Det blir helst menneskeord. Vår tale i menigheten skal ikke være et uttrykk for våre evner og nådegaver, men for Guds vilje. Forsamlingen skal ikke efter vårt vidnesbyrd sitte igjen med et inntrykk av vår person, men skal ha fått et rikere kjennskap til Guds person.