Herrens velsignelse gjør rik!

Herrens velsignelse gjør rik!

«Det er Herrens velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noget til.» Ordspr. 10, 22.

Dette er en urokkelig sannhet, og vi vil spare oss for adskillige plager og bekymringer om vi retter vårt liv inn efter denne guddommelige livslov.

Livsvesenene hadde menneskehender under vingene. Esek. 1, 8. Vi som har vårt liv i Kristus, må ha våre hender innenfor Kristi legeme, ledet av hans edle sinn, og ikke i bekymring og vantro strekke dem ut efter denne verdens gods. — All sann rikdom, ære, makt, herlighet og velsignelse er i Kristi legeme, og alt utenom er mørke, tomhet og forbannelse.

Mange kristne har i disse dager falt som offer for verdens bekymring og rikdoms forførelse, og ordet blir kvalt i deres hjerter så det ikke bærer frukt. De blir strevere og kavere og drar forbannelsen inn over sine hjem. Det blir et urolig og rastløst jag fra tidlig om morgen til sent på kveld. Barna i slike hjem føler sig helt tilovers, og de trives langt bedre på gaten. Under alt mas og kav får de aldri nok, og hverken penger eller mat strekker til. Når det er møte, så er de stadig optatt med så mange «helt nødvendige» ting så de får sjelden tid.

«Og nu sier Herren, Hærskarenes Gud, så: Legg merke til hvorledes det går eder! I sår meget, men høster lite i hus; I eter, men blir ikke mette! I drikker, men blir ikke utørste; I klær eder, men ingen blir varm, og den som tjener for lønn, får sin lønn i en hullet pung.» Hag. 1, 5—6.

Nøiaktig slik blir det med eget strev. Både penger og mat blir udrøit. Frukten blir også nervøsitet, bitterhet og all slags elendighet.

Jesus sier: «Marta! Marta! du gjør dig strev og uro med mange ting; men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal tas fra henne.» Luk. 10, 41—42.

Slike Martakristne er det ganske mange av. De har tid og sans for så mange ting, men de får liten og ingen tid til det ene nødvendige. De tar selv ledelsen i sin hånd og utestenger dermed Guds velsignelse fra sitt liv, og deres forrådskammer blir noe ganske annet enn Guds visdoms fylde.

«Gå op i fjellene og hent tømmer og bygg huset! Så vil jeg ha velbehag i det og herliggjøre mig, sier Herren. I venter meget, og se, det blir til lite, og når I bærer det i hus, så blåser jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens I har det travelt hver med sitt hus.» Hag. 1, 8—9.

La oss gå op i fjellene, høit op over all verdens larm og jag og hente frem fra åndens verden, hvor alt er krystallklart og rent, kostelig tømmer til Herrens hus. Dette tømmer er visdom, kjærlighet, rettferdighet, glede, fred, hvile, takknemlighet, tålmodighet o.s.v. Dersom vi bygger og bor i dette hus, så vil Herren, hærskarenes Gud herliggjøre sig for oss der, og hans velbehag vil hvile over oss. — Dette hus er en fredens bolig, et trygghetens telt og et sorgfritt hvilested midt i denne urolige og bekymringsfulle verden. Es. 32, 18. La oss flytte inn i dette velsignede og fredfulle Herrens hus for aldri i evighet å flytte ut derfra igjen!

Det er alltid fredfullt og godt å være sammen med slike som bygger og bor i Herrens hus. De utfører sitt daglige arbeide i Guds velsignede fred og hvile. De søker Guds rike og ære i alt det de gjør, og Gud efterjager dem og når dem med sin velsignelse på alle deres veier. Det er i sannhet rike mennesker. De har det godt i sitt hjerte her, og for evigheten har de sikret sig en himmelsk bolig.