Vent på Guds tid

Vent på Guds tid.

Hvor vanskelig vi har for å vente på Guds tid, og hvor ofte vi krysser hans planer ved selv å velge tid og sted for handling. Meget vilde vært anderledes om vil tro og lydighet hadde lært oss til å vente på lyden av hans skritt i baka-trærnes topp før vi skred til handling. 2. Sam. 5, 24.

Samuel hadde salvet og utropt Saul til konge, men blandt folket var det delte meninger. 1. Sam. 10, 26—27. Saul hadde nok lyst til å handle straks, men Guds tid var ennu ikke inne. Hvor forsmedelig at han, som var utvalgt av Herren til konge, måtte vende tilbake til arbeidet på marken. I lydighet gikk likevel kongen bak sine okser og ventet på Guds tid. Hadde Saul vist den samme tålmodighet og tillit da han ventet på Samuel, så var hans kongedømme blitt stadfestet for evig tid. 1. Sam. 13, 13.

Filistrene leiret sig nu mot ham med tretti tusen vogner, seks tusen hestfolk, og fotfolk så mange som sanden ved havets bredd. Saul var i Gilgal, og de som fulgte ham, var skjelvende av frykt. Der ventet han på Samuel i syv dager, den tid som var fastsatt, men han kom ikke. Da tiden drog slik ut, spredte hans folk sig og forlot ham. Nu kom hans tro på en ikke liten prøve. Dessverre gikk det galt, troen brast, og Saul ofret brennofferet selv. Da kom Samuel — i Guds tid. Saul valgte sin egen tid, og blev forkastet som konge. Tenk om han, som sin sønn Jonatan, hadde sagt: «For intet hindrer Herren fra å frelse, enten det er ved mange eller ved få.» 1. Sam. 14, 6. Hadde Saul hatt en slik tro, så hadde han ventet på Samuel, selv om han skulde blitt stående igjen alene. Hans tro skulde ikke ha blitt beskjemmet, for Gud frelser like lett ved en som ved tusen.

Da David skulde gå mot Filistrene, fikk han befaling om å vente til han hørte lyden av skritt i baka-trærnes topp. 2. Sam. 5, 24. David var lydig. Det er dit vi må komme, at vi ikke skrider til handling før vi hører lyden av skritt i baka-trærnes topp. Da er Guds tid inne, og han vil fullbyrde sine planer ved vår hånd.