Siste tale

september 1943

J. O. Smiths siste tale.

Holdt i Tønsberg 22. april 1943.
Nedskrevet efter hukommelsen.
Judas brev.

Den felles frelse. Det er syndernes forlatelse. Men når Judas skrev, så han det nødvendig å minne dem om å stride for den tro som er gitt de hellige. Vi må være opmerksom på de krefter som vi har å kjempe mot.

«Ve dem! for de har gått Kains vei og for vinnings skyld kastet sig inn i Bileams forvillelse og er gått under ved Korahs gjenstridighet.» (Vers 11.)

Det er merkelig å se at så snart Guds lys åpenbarer sig for et menneske, møter det avindsmenn. Det er Kains vei. Vi husker hvordan Kain og Abel ofret til Herren, og ser at Herren så til Abels offer. Dette bragte Kain til å bære hat, så han endog slo sin egen bror ihjel. Der begynte Kains vei.

Vi skal se på Josefs historie. Han fikk åpenbarelser i drømmer om ting som skulde komme. Gud var med ham og gav ham lys. Derfor blev han kalt «drømmemesteren» av sine brødre, som også sa: «Kom la oss slå ham ihjel». Men Juda trådte frem og foreslo å selge ham til Egypten som slave og reddet på den måte hans liv. Derfor kom også Guds velsignelse over Juda og hans slekt. Kains vei forfulgte Josef like til Potifars hus og i fengslet. Han møtte avindsmenn over alt, men hans drømmer gikk i opfyllelse, for Herren var med ham, og velsignelsen hvilte over ham.

Vi kan også lese om Moses da han står foran Korah og hans menn. De står på Kains vei og er fulle av avind. Deres avind driver dem til oprør. De sier: «Hvad er Moses og Aron mer enn oss. Han har selv tatt sig til å herske over oss.» Men hvad skal vi si til slikt. Moses var jo bare et redskap som Gud brukte til sin gjerning. Vi kan jo ikke noe for at Herren bruker oss. Herrens velsignelse var over Moses, men Korah og hans hus blev opslukt av jorden og gikk levende ned til dødsriket. Det er intet annet enn Kains vei som driver dem til gjenstridighet.

Og så har vi Bileams forvillelse. Det er mange predikanter som har vært gode og har talt godt, men de har gitt efter for ussel vinning og forlatt den bene vei og har tatt inn på Kains vei. Ussel vinning driver dem til å bære avind. Kains vei var avind, men Bileam elsket vinning, og derfor blev han forvillet.

Daniel møtte også sine avindsmenn, som gikk Kains vei. De kastet ham i løvehulen og vilde drepe ham, men Herren reddet ham fra løvenes gap, og gjorde at han blev satt over alle sine avindsmenn. Det lønner sig aldri å gå Kains vei.

Jesus blev også korsfestet for avinds skyld. De gav sig ikke disse avinds-menn som korsfestet Jesus. Endog efterat han var begravet, kom de og veltet en veldig sten foran graven, som de forseglet godt. De gikk Kains vei.

Jeg vil særlig legge alle på hjertet å gi akt på våre fiender i vårt kjød. Ta vare på den «urim og tummim», det er lys og fullkommenhet, som vi har fått. Deri ligger salvelsen og det profetiske ord. For Kains vei går like ved siden av oss, og vi må vokte oss vel for å komme på den. Det profetiske ord må vi gjemme i vårt hjerte, og Guds velsignelse skal følge oss.