Overflod av liv

Overflod av liv.

«Seks år skal du så ditt land til og høste dets grøde; men i det syvende år skal du la det hvile og ligge, så de fattige blandt ditt folk kan ete derav, og hvad de levner, kan markens dyr ete. Det samme skal du gjøre med din vingård og dine oljetrær.» 2. Mos. 23, 10 og 11.

Gud er rik og ubekymret. Han behøver ikke å la jorden bli dyrket hvert år. Han vil likedanne oss med sig selv. Gud er god. Han vilde at de fattige skulde få forsyne sig fritt hvert syvende år, og at hans folk skulde ta del i denne hans godhet.

«Og om I sier: Hvad skal vi ete i det syvende år, når vi ikke sår og ikke samler inn vår grøde? — da vil jeg sende min velsignelse over eder i det sjette år, så det gir grøde for tre år.» 3. Mos. 25, 20 og 21.

Denne hans velsignelse er kun avhengig av to faktorer: I. Guds rikdom og godhet. II. Vår lydighet. Derfor står det ved makt under alle omstendigheter og gjennem alle tider, også i krigstid. —

«Herrens velsignelse gjør rik, og møisommelig arbeid legger intet dertil.» Istedenfor at de skulde tape noe på ikke å dyrke jorden det syvende år, skulde — tvert imot — velsignelsen være så rikelig at de vant på det. Ja, det er alltid lønnsomt å holde Guds bud. For det var jo nettop når de var lydige mot hans befaling, at denne rike velsignelse skulde komme.

Ja, så rikelig skulde det være, at når den nye avling kom, skulde det bli nødvendig å føre den gamle avling bort p. gr. a. plassmangel!!!

Hvilket kraftig og herlig forbillede på det overflødige liv i Kristus Jesus nu i den nye pakt, et billede på den overflod av sannhet, rettferdighet, kjærlighet og alle hånde godhet som hver den får del i som er lydig mot evangeliet, hver den som vandrer efter livets ånds lover i Kristus Jesus. Ja, det er et kraftig forbillede på et seirende liv!

Guds rikdom på godhet overgår alt vett og all forstand; den strekker sig ut over alle av mennesker kjente grenser. Det får vi et unevnelig sterkt inntrykk av ved å grunde på 3. Mos. 25, 6 og 7. Og det som vokser i landets sabbatsår, skal være til føde for eder, I: for dig og II: din tjener og tjenestepike og III: din dagarbeider og IV: de fremmede som holder til hos dig og V: din buskap og VI: de ville dyr som er i ditt land skal også ete av all den grøde som vokser der!!! — — —

For en overflod! På grøde! Og hvad mere er: På godhet! For en rik Gud! For en omsorgsfull og god Gud! Hvor utenkelig langt hans omsorg dog strekker sig!!! Like til de ville dyr!!! Hvem har vel betenkt disse med noe av sin grøde!?

De flestes omsorg, og forråd av godhet, strekker sig ikke stort lenger enn til sig selv og sine; den når både sjelden og i liten grad lenger.

Hvor må vi dog beundre, lovsynge og eftertrakte Guds velsignelsesrike hjertelag! Hvilket kjempearbeide å få bibragt et selvisk menneske slik omsorg for de fremmede som er hos en, og for dyrene, ikke bare for buskapen, men til og med for de ville dyr som er i landet! for dem som både dreper og spiser op ens husdyr, ja for dem som man endog selv risikerer å bli drept av!!! Det svimler. —

Hvem kan vel følge med her?! Hvem vilde ha interesse av alle disse? og hvem syns vel at det kunde være riktig og rimelig? og hvem vilde vel ha tro for at grøden skulde strekke til så usigelig langt, og det til og med uten at man dyrket noe som helst av jorden hele det året!!! — —

Her står vi ansikt til ansikt med den levende Gud, og kan måle oss med hans målestokk. —

Vi får et pålitelig inntrykk av menneskets sneverhjertethet og knusleri, som så ofte skjuler sig bak det pene ordet økonomi, ja endog bak det fagre ord troskap.

Dette gir rum for betraktninger. — —

Hvor Gud er rik! Han har råd til alt dette! Ved tro settes vi i forbindelse med denne hans rikdom og godhet. Det passer så godt sammen med Jesu ord om å tilgi hver person 7x70 ganger pr. dag. — Og det smelter sammen med Guds ord om å strø ut den hele dag. —

Man må nok, som Jesus sa, bli som barn for å kunne komme inn i dette Guds rike, i denne Guds overflod på godhet. De fleste er altfor «kloke» og altfor «voksne» til å kunne få del i denne herlighet. —