Paulus plantet, Apollos vannet

Paulus plantet, Apollos vannet.

Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst; derfor er hverken den noget som planter, eller den som vanner, men Gud som gir vekst. Men den som planter, og den som vanner, er ett; dog skal enhver av dem få sin egen lønn efter sitt eget arbeid. 1. Kor. 3, 6—8.

Tjenesten var forskjellig, og nådegavene var ulike hos disse to Herrens tjenere; men Ånden var den samme. Det var de samme mennesker de tjente, og de hadde begge to omsorg for sjelenes evige vé og vel. De tjente den samme herre, og hverken er den noget som planter, eller den som vanner, men Gud som gir vekst. Han gav Gud alene æren for veksten, og den er det jo også han alene som tilkommer. Intet menneske kan gi liv, og ingen mennesker kan få nogetsomhelst i denne verden til å vokse. De kan arbeide med det forskjellige og skjøtte det mere eller mindre, og da blir jo veksten og fruktene derefter. Dette kan de rose sig av; men ingen kan rose sig av at de har gitt liv og vekst hverken i det timelige eller det åndelige. Det er Gud selv som gir alle liv og ånde og alle ting. Ap. gj. 17, 25. Ingen kan f. eks. si hvordan et epletre skal komme til å se ut, og de kan heller ikke bestemme noget om hvordan fruktene skal bli på det, det må bli som Gud vil.

Paulus og Apollos var tjenere. De var Guds medarbeidere og hadde hver sin spesielle gjerning å utføre. Paulus hadde plantet vennene i Korintiermenigheten, de var tilblitt ved hans tjeneste. Efterat de var plantet, måtte de vannes, akkurat som planter i det naturlige. Det var ikke bare å holde prekener for dem om hvordan det skulde og burde være; men livets ord måtte forkynnes for dem, så de kunde bli opbygget i den tro som de var kommet til ved Paulus’ forkynnelse. Her hadde Apollos sitt eget arbeid. Vi kan også se i Ap. gj. 18, 27. Der står det bl. a. at han ved Guds nåde blev til stort gagn for de troende i Akaia. Han hadde ikke plantet; men han vannet de troende som tidligere var plantet. De blev tilført noget ved Apollos’ tjeneste som blev dem til stort gagn.

De som planter, og de som vanner, er ett; men allikevel skal enhver få sin egen lønn efter sitt eget arbeid. Begge disse slags arbeid var like nødvendige; men det sier sig jo selv at hvis der ikke var plantet, så bortfalt vanningsarbeidet. Det viktigste var jo da å plante, må vi si. Men hvis det nu ikke blev vannet, så vilde jo det plantede dø, og dersom ikke Gud gav vekst, selvom der blev plantet og vannet aldri så godt, så vilde det ikke bli noget ut av arbeidet. Det er av avgjørende betydning å vanne og å skjøtte om det som er plantet. Her er det arbeid for alle; men nogen har her sitt eget arbeid, slik som Apollos hadde det. Blomstene i et hus må stadig vannes og stelles med, og det er sjelden at det blir glemt. Slik er det også med trær og busker i haven. Her har man stor omsorg, og det er bare for vekster som står i kortere eller lengere tid. Tenk, mennesker som skal leve i all evighet, hvor meget mere det er verd å legge arbeid på dem.

De fleste går med sitt sinn op i denne verdens saker og ting, og de legger så altfor meget av sin kraft ned i det som forgår. Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! sier Johannes. Det man elsker, har man omsorg for, og det man har omsorg for, legger man arbeid på, og det man legger arbeid på, blir det noget utav. Dersom vi har omsorg for Guds folk, så vil vi være med slik som Apollos og vanne efter den nåde som Gud gir.

Av dens liv som tror på mig, skal det, som Skriften har sagt, rinne strømmer av levende vann, sier Jesus. Det er dette vann som det trenges så meget av, og som gjennem oss vil tilflyte dem som hungrer og tørster efter rettferdighet i sitt liv.