I såldet

I såldet.

Satan er vår arge motstander. Han går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan opsluke. 1. Pet. 5, 8. Han raser imot de hellige, krever å få dem i sin vold for å sikte dem som hvete. Luk. 22, 31—32. — Gud tillater også at de hellige blir ristet i såldet forat agnene grundig kan bli utskilt fra hveten. Hveten tilhører Kristus, og den skal samles inn i Guds lade, men agnene tilhører djevelen og skal brennes op med uslukkelig ild. Matt. 3, 12.

Gud tillot at hans trofaste tjener Job kraftig blev ristet i prøvelsens såld; men hvor meget Job enn blev ristet i såldet, så forblev han gudfryktig og hel både i de gode og onde dager. Det står så velsignet om ham: «Under alt dette syndet Job ikke, og han lastet ikke Gud for det som hadde hendt ham.» Job. 1, 20—22. Det er slike helhjertede og trofaste hellige som Gud vil ha inn i sin lade. De skal sitte til bords i Guds rike. Matt. 8, 11. Luk. 22, 28—30.

Enkelte søker Gud og holder sig brennende og varme så lenge de er i fattigdom og trengsler, men så snart det lykkes for dem å tjene penger, så er de straks i Satans ånd, som krever mere og mere av disse verdens goder.

Satan er en ånd, og skal han utrette noe, så bruker han menneskelegemer. Når han skjønner at det ikke nytter å få gudfryktige mennesker til å banne, drikke og slåss, så kommer han i lysets engels skikkelse og prøver å trenge like inn i gudsfrykten. — Han kan trenge inn i ydmykheten, så når det får gått en tid, kan en merke selve Satan forklædt i denne ydmykhet og fromhet. Han kan trenge inn i nidkjærheten, slik at man blir en tuktemester og nidkjær på syndere. Sannheten kommer da frem som piskeslag, istedetfor at den i forbindelse med nåde skulde virke som en dragende makt på de opriktige.

Det lykkedes også for Satan ved en viktig anledning å forklæ sig i Peter; men Jesus så selve Satan bak Peters kjærlighet, medynk og omsorg og sa: «Vik bak mig, Satan! du er mig til anstøt; for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.» Matt. 16, 23.

Satan har sans for alt det som hører menneskene til og bruker sine mange djevelske kunstgrep for å fange flest mulig inn i sin ånd. Vi må derfor våke og be så vi kan være i stand til å avsløre ham i enhver form. Det aller minste en foretar sig for å ta sig godt ut i kjødet, tilhører Satans vesen og må være en vemmelse for oss.

Satan forsøker å fjerne hveten, som er det sanne gudsliv i hjertedypet, så det bare blir et ytre skall igjen av hele gudsfrykten. Den siste tids kristenhet skal ha gudfryktighets skinn, men fornekte dens kraft, sier Paulus. 2. Tim. 3, 5.

Må Gud få bevare oss nu i de siste og vanskelige tider i sin Ånd som fullvektige hvetekorn, som kan bli berget inn i Guds lade.