Kobberslangen - Jesus

Kobberslangen — Jesus.

Likesom Moses ophøiet slangen i ørkenen, således skal Menneskesønnen ophøies. Joh. 3, 14.

Det står om Israel at de knurret mot Gud og mot Moses. Da sendte Herren seraf-slanger inn iblandt folket, og de bet folket, og det døde meget folk av Israel. Da Moses bad for folket, sa Herren til ham: Gjør dig en seraf-slange og sett den på en stang, så skal hver den som blir bitt og ser på den, få leve. 4. Mos. 21, 5—9.

Da Moses ophøiet slangen, var det et vidnesbyrd om at den var død. Og når noen blev bitt av en slange, og han så op på kobberslangen, blev han i live. Den ophøiede slange vidnet om for dem som trodde, at alle slanger var døde. Den dødbringende gift hadde tapt sin kraft.

Satan kom i en slanges skikkelse og forførte våre første foreldre. Den gift han sprøitet inn, har trengt igjennem alle slektledd og bragt dem inn i en åndelig død — en død i synder og overtredelser. Ef. 2, 1. Ja, ikke bare det, men menneskene blev av naturen slik at navnet «ormeyngel» passer på dem. Både døperen Johannes og Jesus brukte dette uttrykk, og det om dem som skulde være Guds folk. Luk. 3, 7, Matt. 12, 34 og 23, 33. For å få gjort ende på dette forhold måtte det som skjedde i ørkenen, gjentages, men i en langt dypere betydning.

I kobberslangen skjedde det ingen ting. I den var det hverken godt eller ondt. Den pekte hen til en tid da den virkelige slange skulde drepes og syndens gift gjøres til intet. Kobberslangen var skyggen av virkeligheten. Men det var i Jesus verket skulde foregå. Derfor måtte Gud sende sin sønn, den enbårne, og la ham fødes inn i menneskeslekten og få del i kjød og blod som barnene. Hebr. 2, 14. Rom. 1, 3—4. På denne måten kunde Gud fordømme synden i kjødet og tilintetgjøre Satans gift. Rom. 8, 3. Jesus som menneskesønn fikk del i menneskeslektens vilje, og idet han var lydig mot sin Far og sa: Skje ikke min vilje, men din! bragte han vår egenvilje i døden. Han blev den annen Adam, som åpnet lydighetsveien for oss, den vei som den første Adam hadde avbrutt. Hebr. 5, 7—9 og 10, 20. Ved døden over egenviljen — Satans gift — gjorde han ham til intet som hadde dødens velde, det er djevelen. Og Paulus uttrykker det slik: Da vi jo vet dette at vårt gamle menneske blev korsfestet med ham forat synde-legemet skulde bli til intet, så vi ikke mere skal tjene synden. Rom. 6, 6. Derfor sier Jesus: Likesom Moses ophøiet slangen i ørkenen, således skal Menneskesønnen ophøies. Det var Menneskesønnen som blev ophøiet. Derfor kunde Paulus si: Når en er død, så er vi alle døde, 2. Kor. 5, 15, og vårt gamle menneske blev korsfestet med ham. I Jesus var det altså at verket skjedde, at ormeyngelen døde. Likesom de i ørkenen kunde se på kobberslangen og bli i live, slik kan vi ved troen på Jesu verk akte oss død for synden, men levende for Gud. Rom. 6, 11.

Nu er det mange som ikke ser mere i Jesus enn i kobberslangen. De sier: Kobberslangen var bare en avbildning av serafslangene, og det var ingen gift i den. Slik var Jesus bare en avbildning av oss mennesker, og det skjedde ikke noe verk i ham. De påberoper sig at det var bare i en lignelse av syndig kjød Jesus kom, men de overser at Gud fordømte synden i denne lignelsen. Rom. 8, 3. Derfor tror de heller ikke på seier over synd. Når ikke Jesus har beseiret den, hvem skulde så ha gjort det? Ingen av dem er jo så innbilske at de tror de skal være den første. Men vi som har fått troen på det verk Gud gjorde i sin sønn i hans kjøds dager, vi tror på seier, og vi forkynner det med stor frimodighet. Jesus er blitt grunnvoll for vår tro. Vi vet han er prøvd i alt i likhet med oss. Han har som menneskesønn prøvd å være i det kjød vi er i, ikke bare i en avbildning. Han er prøvd i å ha en vilje som må fornektes, men han er ikke prøvd i å synde! for det skulde vi ikke lære, men han blev i alle prøvelser uten synd! og det var det vi skulde lære. Derfor, når vi har en slik yppersteprest som kjenner våre vanskeligheter, kan vi trede frem med frimodighet for nådens trone og få hjelp i rette tid. Hebr. 4, 15—16. Jesus er den første som har seiret, og han har bragt en evig forløsning fra slangens makt. Ja, som han i denne forbindelse underviste Nikodemus om: Du må fødes på ny — fra å være ormeyngel og til å bli Guds barn. Og Paulus med mange andre gudfryktige menn og kvinner har kunnet si: Gud være takk som alltid lar oss vinne seier i Kristus. 2. Kor. 2, 14.