Vik ikke av til høyre eller til venstre

Vik ikke av til høire eller til venstre.

Sannhetens vei er den rette vei. Alle andre veier er krokveier, som menneskene søker fordi de ikke elsker sannhets vei, så de går på den.

La dine øine se bent frem og dine øielokk vende rett frem for dig! Gjør din fots sti jevn, og alle dine veier rette! Bøi ikke av til høire eller til venstre, vend din fot fra det onde. Ords. 4, 25—27.

Hele vårt ytre liv, vår tale og våre handlinger er drevet frem fra vårt indre. Det hjertet er fullt av, taler munnen. Derfor sier Jesus: Gi det som er inneni, til almisse, og se, da er alt rent for eder. Luk. 11, 41. Den ytre almisse alene gjør ikke vårt liv rent og kan ikke tekkes Gud; men den indre almisse gjør alt det ytre rent og er behagelig for Gud.

Det blir altså fra vårt indre enhver avvikelse kommer. Er vårt indre rett innstillet, så blir våre gjerninger i rettferdighet. Våre gjerninger er således en nøie avspeiling av vårt indre, derfor formanes vi til å holde prøve om vi er i troen.

Ved å gi akt på oss selv forstår vi om våre gjerninger er gjort i tro eller vantro. 2. Kor. 13, 5.

For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noget tveegget sverd og trenger gjennem, inntil det kløver sjel og ånd, ledemod og marg, og dømmer hjertets tanker og råd. Hebr. 4, 12.

Å gå rett frem er å la det skarpe sverd kløve og skille og bringe menneskets lønnlige tanker og råd frem for dommen.

Her fristes en til å bøie av fra veien for å slippe å komme frem i lyset. For dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket frem for lyset, for deres gjerninger var onde.

Når en bøier av fra veien, går en enten til høire eller til venstre. Veien har to sider, to retninger, som en benytter idet en unddrar sig troens vei.

Hvorav kommer det at en absolutt vil ha det så fint når en skal kjøpe noget? Jo, en er fin og stor i sitt indre. Dersom en er oplyst om nøisomhetens vei, så har en bøid av fra sannhetens vei i sitt indre, og nu holder en på å gjennemføre det i det ytre, så er avvikelsen fullbyrdet.

Vi kan kalle dette til høire, men en skal heller ikke vike av til venstre. En skal ikke bli så nøisom at en blir gjerrig, og synden får makt.

Ut fra gjerningen kan enhver prøve sig og dømme sig selv. Det rette var jo å dømme sig i sitt indre, da kom det ikke sådanne avvikende gjerninger frem, men når de kommer frem, da må de dømmes, ellers fører det til frafall. Dersom vi dømte oss selv, blev vi ikke dømt; men når vi dømmes, da refses vi av Herren, forat vi ikke skal fordømmes sammen med verden. 1. Kor. 11, 31—32.