Avsides fra folket

Avsides fra folket.

Og de førte til ham en mann som var døv og hadde ondt for å tale, og de bad ham legge sin hånd på ham. Og han tok ham avsides fra folket, og stakk sine fingrer i hans ører og spyttet og rørte ved hans tunge, og så op mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata! det er: lat dig op! Og straks blev hans ører oplatt, og hans tunges bånd blev løst, og han talte rent.

Det måtte være rart for folket å se at Jesus førte denne mannen avsides for å helbrede ham. De hadde nok mange ganger sett at Jesus hadde helbredet midt iblandt dem, så dette var noget helt ekstra for dem. Han hadde en særlig mening med dette. Han var jo ikke kommet bare for å helbrede, men for å frelse sitt folk fra deres synder. Det er slike som erkjenner at de åndelig talt er døve og stumme, som er villige til å gå avsides med Jesus, ut fra folket. Til slike kan man si som det står i Hebr. 13, 13: La oss da gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære! De har intet som de vil ta vare på, men er villige til å utlevere sig til ham som kan oplate deres ører, så de kan høre hans røst som taler fra himmelen.

De aller fleste, ja, nesten alle blir i leiren alle sine dager. Vanæren som følger med ved å gå ut fra slekt og venner og partier, gruer de sig for. Følgen derav blir at de er ett med folket, og at de er bundet og bastet. Mange lider nok under dette. De kjenner at de ikke har den friheten som de kunde få ved å gå ut til ham utenfor leiren. Frihet for ånden og ikke for kjødet. Her blir det skille i livet. For de som er efter kjødet, attrår det som hører kjødet til, men de som er efter Ånden, attrår det som hører Ånden til, og: De som er i kjødet, kan ikke tekkes Gud. Det blir ingen forbindelse mellem disse. De kan ikke forenes. Den ene blir Esau, og den andre blir Jakob. Stadig må man her skille sig ut og la sig drive av Guds Ånd. Vi skal i vår ånd leve avsides fra folket, og være derute hos ham utenfor leiren. Her er det godt å være.

Vi er i verden; men vi har ingen lodd eller del med de vantro. Skillet i ånden som blev i og med at vi gikk ut ifra dem, gjør at vi blir sterke i Herren og i hans veldes kraft. Vi har fått ørene oplatte og kan høre hans røst og kjenne hans virkninger. Gud virker i oss det som tekkes ham, ved Jesus Kristus, som det står i Hebr. 13, 21. Kun på denne måten, ved å gjøre efter hans virkninger i vårt indre, vil vi kunne tekkes ham. Alle hans virkninger bringer offer. Det blir noget vi må gi avkall på i vår vilje, og det er dette som tekkes Gud. Det er her man blir avsides. Her blir man ikke lenger ett med folket; men som det står om David i Sir. 47, 2: Som fettet blev skilt ut fra takkofferet, så var David skilt ut fra Israels andre barn.