Selvtillit

Selvtillit.

Selvtilliten gjør Gud overflødig, fordi den setter ham ut av betraktning som hjelper. Da den står i den mest intime forbindelse med selvtilbedelse, gjør den mennesket til sin egen gud. Selvtillit er uavhengighet av Gud, altså det motsatte av avhengighet, som er en betingelse for å bli brukt av ham.

Paulus sier: Vår duelighet er av Gud. 2. Kor. 3, 5.

Paulus, intelligent og evnerik som få, oplært ved Gamaliels føtter, kunde ikke uttenke noe som av sig selv. Han hadde lært sin egen uduelighet og sin absolutte avhengighet av Gud å kjenne. Paulus hadde ingen tillit til sig selv, men han formådde alt ved ham som gjorde ham sterk. Derfor blev han brukt, som kanskje ingen annen i den nye pakt. Vi blir alle brukt i den utstrekning som vi har mistet selvtilliten.

For, han vet hvorledes vi er skapt, han kommer ihu at vi er støv. Salme 103, 14. Det er ikke nok at Gud kommer ihu at vi er støv, vi må selv ha en klar forståelse og en dyp erkjennelse av det. Først da kan det være tale om å være tekkelig og brukbar i Guds øine. Når Gud sier vi er støv, da gjør vi best i å tro det, og så handle ut ifra denne vår tro. Vi tror det alle med munnen, men hvor mange tror det av hjertet? Veien til utfrielse fra all selvtillit, i en hver mulig form, er å tro Guds eget ord: «For støv er du.» 1. Mos. 2, 19.

Vi leser i 1. Mos. 4, 23—24 om Lamek, en mann full av selvtillit og stor i egne øine. På en pralende måte forteller han sine hustruer hvordan han, Lamek, skulde vite å hevne enhver forulempelse av sin egen høie person. Skulde Kain hevnes syv ganger, hvad var da rimeligere enn at Lamek blev hevnet syv og sytti ganger? Han var en mann der alene stolte på sig selv og sin egen styrke. Selvtilliten står i en nøie forbindelse med å se sig selv som en overmåte verdifull person. Derav kan vi forstå hvorfor Lamek mente han burde hevnes syv og sytti ganger. Alle mennesker har en Lamek i sitt hjerte. Han kan ikke forbedres. Lamek må dø. La oss holde fast ved at vi er støv, fullstendig avhengig av Guds nåde og hjelp fra øieblikk til øieblikk. Ydmykhet det er å legge munnen i støvet og si «Uten dig, Gud, formår jeg intet, ved dig formår jeg alt.»

At selvtillit og nederlag, tillit til Gud og seier, går hånd i hånd, gir Bibelen mange eksempler på. David og Goliat er et godt eksempel. Goliat, over 6 alen høi, og så fryktinngydende å se på at hele Israels hær tapte motet. Hvor selvsikker stod han ikke der og hånte Israels hær, og David skulde han gi til føde for himmelens fugler og markens dyr. David var som en dverg ved hans side, men han gikk mot ham i Herrens, hærskarenes Guds navn. Gud gav ham seier, fordi han ikke stolte på sig selv. La oss holde fast på dette: «Jeg er kun støv, men formår alt ved ham som gjør mig sterk.»