Den meget mere frelse.
I Rom. 5, 10 står det: For så sant vi blev forlikt med Gud ved hans Sønns død da vi var fiender, så skal vi så meget mere bli frelst ved hans liv efter at vi er blitt forlikt.
Er det blitt sant i ens liv at en er blitt forlikt med Gud, så er en dermed ikke ferdig. Nei, da begynner livet med Gud; Alt er ikke opnådd når en har fått syndene tilgitt, det er startstreken inn til det nye livet. Derfor står det: Han bar våre synder på sitt legeme op på treet, forat vi skal avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten, han ved hvis sår I er lægt. 1. Pet. 2, 24.
Her ser vi at det hadde en hensikt dette at Jesus bar syndene våre op på treet. Hensikten var — som det jo står skrevet — at vi skal avdø fra synden, og ikke alene det, men så skal vi leve for rettferdigheten. Vi er kalt til en meget større frelse enn kun å få tilgivelse for syndene våre. Det er stort å få tilgivelse for å ha baktalt vår neste, men det er meget større å få nåde og kraft fra Gud til å tale vel om ham. Å få tilgivelse for at en har løiet, det er veldig stort, men å få kraft fra Gud til å avlegge løgn og tale sannhet det må da være enda større.
Man regner i almindelighet med at det største et menneske kan opnå, er syndenes forlatelse. Dette lever og dør man i. Slik går mange mennesker og venter med å omvende sig til de kommer på dødsleiet. En regner som så at det blir det samme om en omvender sig ung eller gammel, for en kan ikke annet enn synde, og syndenes forlatelse må en be om tilslutt likevel. Dette er et stort bedrag av Satan. Hvad står det skrevet? For kom døden til å herske ved den ene på grunn av den enes fall, så skal meget mere de som får nådens og rettferdighetsgavens overvettes rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus. Rom. 5, 17.
All den synden vi har ligget under for, den skal vi nu ved Jesus Kristus leve og herske over. Det blir noe langt mere enn kun å få forlatelse for den. Hele Skriften vidner om at vi skal seire over synden. Den befaler oss å gjøre både det ene og det andre, såsom: Derfor, avlegg løgnen og tal sannhet, enhver med sin neste, fordi vi er hverandres lemmer.........! Efes. 4, 25. Den som stjal, stjele ikke lenger...! vers 28. Ingen råtten tale gå ut av eders munn! vers 29. For likesom I bød eders lemmer frem som tjenere for urenheten og urettferdigheten til urettferdighet, således by nu eders lemmer frem som tjenere for rettferdigheten til helliggjørelse! Rom. 6, 19. Men «nu,» står der. Hvad tid? Jo, efter at vi er blitt forlikt! Da skal en altså ikke sette sig ned med hendene i kors og si at vi ingenting formår, nei, da skal en si: «Jeg formår alt i ham som gjør mig sterk.»
Lovet være Gud som har gitt oss del i en slik frelse, som er mektig til å omskape oss fra å være en syndens tjener til å bli en tjener for rettferdigheten!