Ett håp

Ett håp.

Ett legeme og en Ånd, likesom I og er kalt med ett håp i eders kall. Ef. 4, 4.

Derfor, brødre, legg enn mere vinn på å gjøre eders kall og utvelgelse fast! for når I gjør disse ting, da skal I ingensinne snuble; for på denne måte skal det rikelig gis eder inngang i vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike. 2. Pet. 1, 10—11.

I Kristus har vi alle hvert vårt hellige kall og utvelgelse. I dette vårt ene kall er det ett håp. Men det er dessverre så få som finner frem til dette sitt ene kall og ene håp. De fleste er ustøe og vaklende i sin gang gjennem hele livet. I sin kjødelige fantasi har de tusener av håp, og innen alle disse håp er gruslagt, er deres kostbare livstid gått. — Alle disse håp skaffer en i hopetall av sorger og bekymringer, skuffelser og ergrelser efter hvert som de brister, og en blir bitter og hård til sinns.

Det er om å gjøre for Satan å opholde menneskets sinn og tanker med forfengelige drømmer om både det ene og annet som er så storartet og gildt, inntil han har fått opslukt hele livstiden. På sitt siste ligger de så fattige og ribbet for alt og stirrer inn i fortapelsens mørke, mens djevelen fryder sig over sitt bytte.

Hvorfor vente til dødsleiet med å få alle disse håp gruslagt? I Kristi død kan de gruslegges allerede i barndommen og ungdommen, slik at en slipper å forfeile sitt liv. «Kast ditt gull i støvet og ditt Ofirgull blandt bekkenes stener! Så skal den Allmektige være ditt gull, være som dynger av sølv for dig.» Job. 22, 24—25.

Det er om å gjøre i sin tidligste ungdom å få øie på sitt livs hellige kall i Jesus Kristus, og i dette kall se bare ett håp. Dette håp er et anker for sjelen, og er trygt og fast og når innenfor forhenget. Hebr. 6, 19.

Er vi fast forankret i dette ene håp, så vil vi få en stø og rett kurs gjennem livet, og vi kan ha en velsignet hvile og glede, da vi kan være fullkommen sikker på ikke å bli skuffet i dette håp.