Guds vrede - mannens vrede

Guds vrede — manns vrede.

«Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som vredes hver dag.» Salme 7, 12.

«Manns vrede virker ikke det som er rett for Gud». Jak. 1, 20. Gud er edel og god. Derfor er også hans vrede edel og god. Den er tukt til frelse. Han er en rettferdig dommer; derfor er også hans vrede rettferdig. Ja, den er rettferdig både i styrke og i varighet!

Man kan få et særdeles godt innblikk i dette ved å grunne i Sakarias 1. kap. Der ser vi både hans godhet og hans strenghet, og eksempler på hans gradvise, tilmålte vrede:

«vært vred på i sytti år,»
«såre vred,»
«bare litt vred.»

Retningslinjen er alltid: «Vend om til mig, så vil jeg vende om til eder.» Sak. 1, 3.

Hvorfor virker ikke manns vrede det som rett og godt er? Fordi den ikke er edel og god. Og hvorfor er den ikke, og hvorfor kunde den ikke, virke til det gode, slik som Guds vrede? Fordi mennesket ikke er en rettferdig dommer. Så lenge som det finnes egenvilje, så lenge vil dommen i noe mon bli påvirket av denne, og dermed blir den delvis urettferdig, selv om man svært meget ønsket å undgå dette.

Av samme grunn lyder Rom. 12, 19: «Hevn eder ikke selv, mine elskede, men gi vreden rum! (andres vrede, uten å svare med samme mynt!) for det er skrevet: Mig hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, sier Herren.»

Hevn er rettferdig gjengjeldelse. Og just derfor skal denne overlates til Herren selv, for han alene kan gjengjelde fullt ut rettferdig! —

Dog — Gud har gitt oss de største og dyreste løfter, som går så vidt at vi ved disse allerede i denne verden, i vårt kjøds dager, virkelig får del i guddommelig natur. Derved er det anledning til å få del i Guds personlige rettferdighet med den derav følgende Guds vrede.

Således kan man komme til å møte Guds vrede, istedenfor manns vrede, hos en hellig mann. —