Gren på vintreet

Gren på vintreet.

Bli i mig, så blir jeg i eder! Likesom grenen ikke kan bære frukt av sig selv, men bare når den blir i vintreet, således heller ikke I uten at I blir i mig. Johs. 15, 4.

Fruktene er kjærlighet, glede, fred, o.s.v. Gal. 5, 22—23. Hvor en finner disse frukter, kan en være sikker på at det er en gren på vintreet. Det er en sjel som lar sig drive av den Hellige Ånd både i store og små ting, både i menigheten, i hjemmet og på arbeidsplassen. Likesom verdslige folk lar sig drive av tidsånden og er lydige slaver under den, således er de gudfryktige lydige mot den Hellige Ånd, som virker i hjertet.

Men når den Hellige Ånd vil ta makten i en, da blir det motstand fra kjødet, for den virker alltid slik at kjødet går til grunne. Hvis en da ikke strider og overvinner motstanden, får kjødet makten, og Åndens frukter uteblir.

Når en kommer sammen i menigheten for å opbygges, da skjer det på den måte at en har en lovsang, en annen en lære o.s.v. 1. Kor. 14, 26. Alt dette driver Ånden frem, idet en forventer dens åpenbarelse, som jo gis til det som er gagnlig. Kap. 12, 7. Nu er det mange svake og bundne sjeler som Ånden virker på; men de unddrar sig og er ikke lydige, og både de selv og forsamlingen går glipp av en velsignelse. Men ikke det alene. Ved det at en unddrar sig sin tjeneste, blir det et tomrum som en eller annen fristes til å utfylle, men da er det ikke lenger Ånden som virker, men kjødet. En tenker at når jeg ikke gjør noen ting, da kan jeg i det minste ikke skade, men det kan en altså indirekte.

Israel vilde ha en konge over sig likesom andre folk hadde det. Men det var aldeles ikke Guds plan. 1. Sam. 8. Således er det også en tilbøielighet i menigheten til å ville ha en bestemt person til å forestå hele tjenesten likesom i andre forsamlinger. En slipper derved for det «ubehagelige» å skulde høre Åndens røst i hjertet og adlyde den til tjeneste. Men derved utsetter man en person for den fristelse å innta en stilling som bare tilkommer menighetens hoved: Kristus. Og da går det også som fordum med Israelittene: En blir treller av en person, og en kan få lov å tjene ham ved å gi tiende. V. 17. En har ikke selv noget personlig kristenliv som lem på Kristi legeme, men er blitt lem på et eller annet menneskes legeme. En mottar ikke lenger ledelsen fra Kristus som gren på vintreet, og bærer således ikke god frukt, men blir snart avhugget og kastet på ilden.