Uten kors, ingen seier

Uten kors ingen seier.

«Men de som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer.» Gal. 5, 24.

Å akte sig død og korsfestet med Kristus må til skal en leve dette kall verdig, ja, såfremt en vil skride frem mot det fullkomne og bli likedannet med Kristi billede. Uten denne dyre Jesu tro vil en før eller senere fullbyrde kjødets begjæringer, og kjødets gjerninger er åpenbare. Gal. 5, 19—21. Da har en selv skrevet sig ut — selv om en står innskrevet med blekk og penn og er et prektig medlem som gir tiende, og har talegaver så en kan underholde en hel forsamling.

Det er forskjell på å underholde og å opbygge menigheten. De som gir akt på sig selv og korsfester kjødet med dets lyster og begjæringer, de opbygger, mens de som overser korset, underholder til sin egen og andres undergang. Å rope på herligheten uten å lide med ham det er omtrent det samme som ikke å møte på arbeidsplassen, men ligge hjemme i sofaen og enda rope på sin arbeidslønn. Rom. 8, 16—17. Da kan en selv regne ut hvor slikt fører hen. Er det det samme som å jage efter gudsfrykt, tro, håp og kjærlighet? Er det det samme som å gi akt på sig selv og på læren o. s. v. ? Eller å søke Guds rike først og hans rettferdighet? Eller å adspørre Herren i alt en tar sig fore? Eller blir det å rådføre sig med sin egen eller andres dårskap? Ja, sannelig er det dårskap, villfarelse!

«Men jeg sier: Vandre i Ånden, så skal I ikke fullbyrde kjødets begjæring.» Gal. 5, 16. Å vandre i Ånden vil si det samme som å rydde ut fra sitt liv alt som hindrer Åndens virkninger, og byde sitt legeme frem som rettferdighets våben for Gud.

Jeg må prise Gud fordi korset har sin virkning idag som fordum. Det gir oss seier over kjødets gjerninger. Ja, det gjør oss levende, sanne og rettferdige. Det frir oss fra partier, all løgn og bedrag, villfarelse og fra vår egen og andres dårskap. «Derfor, vær ikke dårer, men forstå hvad Herrens vilje er.» Ef. 5, 17.