Guds bud - Satans bud

Guds bud — Satans bud.

Guds bud er ikke tunge. 1. Joh. 5, 3. Men Satans bud er meget tunge. Alt det Guds ånd driver en til, er ikke tungt. Men alt det en finner på selv, og alt det Satan innbiller en at en må gjøre, er meget tungt.

Når gudfryktige mennesker, mennesker som ikke har trang til annet enn å gjøre det som rett er, går her trykket og forsakt, uten glede og uten frimodighet, så kommer det av at Satan har pålagt dem noen bud som de forsøker å leve efter, men uten å få det til selvfølgelig.

Satan er en løgner. Gud er kjærlighet. Han er ingen plageånd Han forlanger såvisst ikke noe som er tungt. For det er da vel ikke tungt å la være å synde, være glad og fornøid, hjelpsom og menneskekjærlig, slippe å være sur og gretten, slippe å bli fornærmet og sint, slippe å bli bitter på kona, slippe å være bekymret og urettferdig o.s.v. o.s.v. En måtte da ikke være født av Gud. 1. Joh. 3, 9 og 5, 18.

Gjør derfor bare det du greier, det som ligger for dig, og la ikke Satan innbille dig at du skal gjøre noe du ikke greier. La heller ikke forfengeligheten spille dig et puss så du prøver å gjøre maken til det en annen har gjort. Finn ikke på noen kunster, men gjør det lille du kan, og gjør det villig og glad, med hjertet fullt av levende tro. Det er tampen til redningstauet som henger ned fra himlen for dig. Grip det! og slipp det aldri mere og hal inn! så skal du erfare at lydighetsveien i det lille og lave fører fra lys til lys, fra kraft til kraft, fra seier til seier og fra glede til glede.