Den beleilige fritid

Den beleilige fritid.

«Den skriftlærdes visdom vinnes ved beleilig fritid, og den som ikke er tynget med forretninger, blir vis.» Sirak 38, 25.

Når vi tar én dag, så er det en tid vi må benytte til arbeide, og vi må også hvile; men det vil for de aller fleste være en tid som vi helt kan avse til direkte å hengi oss til Gud uten at vi behøver å bry oss om noget annet. Det er sikkert denne tid som Sirak mener når han sier at en kan vinne visdom hvis en benytter den. Denne tid som vi skulde benytte til å styrke oss i Gud, til bønn og forbønn, til å betrakte Guds ord og til tilbedelse, kan bli sløset bort på mange måter til mindre viktige ting. Vi må derfor sørge for at denne kostbare tid kan bli benyttet best mulig.

Vi ser Jesus, at selvom han hadde lært folket og gjort undergjerninger, så gikk han likefullt avsides op på fjellet for å bede, og når også vi går inn i vårt lønnkammer, så vil han lønne i det åpenbare. Han vil da gi oss miskunnhet og nåde til hjelp i rette tid.