Sabbaten og tienden

Sabbaten og tienden.

Mange er i sterk tvil om hvorvidt de skal holde sabbatens lørdag den syvende dag, hellig, eller om det bare var for jødene i den gamle pakt. Ingen kan nekte for at sabbatsbudet hadde en stor plass hos Moses og profetene. Ja, helt fra skapelsen av blev den syvende dag helliget av Herren. Men merkelig er det at nettop det budet blev Jesus mest anklaget for at han brøt. Mange vil da si at Jesus har ophevet sabbatsbudet. Men det passer ikke med hans egne ord, når han sier: I må ikke tro at jeg er kommet for å opheve loven og profetene; jeg er ikke kommet for å opheve, men for å opfylle. — Altså er ikke Jesus kommet for å opheve sabbatsbudet, men for å opfylle det. Vi leser da videre hvorledes Jesus opfylte loven og profetene: I har hørt det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå ihjel, men den som slår ihjel, skal være skyldig for dommen. Men jeg sier eder at hver den som er vred på sin bror uten grunn, skal være skyldig for dommen. I har hørt det er sagt: Du skal ikke drive hor. Men jeg sier eder at hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har alt drevet hor med henne i sitt hjerte.

Slik tok Jesus alle budene. Han opfylte dem. Loven kom ikke med det fullkomne, men det gjorde Jesus. Sabbatsbudet var ingen undtagelse. I samme ånd kan vi og ta det bud og si: I har hørt det er sagt: Du skal holde den syvende dag hellig. Men jeg sier eder at alle dager skal være hellige. Det står om sabbaten: Når du holder din fot tilbake fra sabbaten, så du ikke driver ditt yrke på min hellige dag, og du kaller sabbaten en lyst, kaller Herrens hellige dag ærverdig, og du ærer den, så du ikke går dine egne veier, ikke gjør din gjerning eller fører tomt snakk —. Es. 58, 13. Når vi ser på det de ikke måtte gjøre på sabbaten, må vi ikke da spørre: Har vi da lov å gå våre egne veier og føre tomt snakk på de andre dager?

I den gamle pakt fikk de seks dager å arbeide på. Da drev de sine egne gjerninger, men den syvende dag skulde høre Herren til, da skulde de vareta det Herren vilde ha varetatt. Mon Jesus tok det slik? I Es. stod det at vi æret dagen ved ikke å gå våre egne veier og ikke føre tomt snakk. Jesus opfylte dette bud. Han æret alle dager ved alltid å ta vare på det Herren vilde ha varetatt og ikke søke sitt eget. I den nye pakt er vi blitt tjenere for ånd og ikke for bokstav. Rom. 7, 6. Dette forstod ikke fariseerne, og når Jesus støtte an mot bokstaven i sabbatsbudet, anklaget de ham. Men han støtte aldri an mot sabbatsånden, selv om han plukket aks. Slik og med de andre bud, når han ikke dømte kvinnen som var grepet i hor.

Selv om jødene holdt sabbaten efter bokstaven, så holdt de den likevel ikke. De var i en feil ånd, og hadde ingen hvile. De bare ventet på at sabbaten var slutt, så de kunde selge korn og gjøre efaen liten og sekelen stor og forfalske vekten. Am. 8, 5. Slik har vi en hel del idag som vi kaller for søndagskristne. De lever i verdensånden, men om søndagen går de i kirke eller på møter, de holder andakter og ser fromme ut, men når mandagen kommer, kjenner de det som en lettelse. Da kan de utfolde sig fritt i forretningsånden som fyller deres hjerter.

Apostlene var kommet inn i et helt annet liv, når de skriver: La Kristi ord bo rikelig hos eder, så I lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger yndig i eders hjerter for Gud, og alt som I gjør i ord eller i gjerning, gjør det alt i den Herre Jesu navn, idet I takker Gud Fader ved ham! — Dette gjelder ikke bare lørdagen eller søndagen, men alle dager. Legg merke til dem som er så ivrige for å holde sabbaten, de har ingen åndelig forståelse av dette. De er tjenere for bokstaven, og tar vare på dager og måneder og tider og år. Annerledes er det med oss som er blitt sønner. Gud har sendt sin sønns ånd i våre hjerter, og i denne ånd lever vi og vandrer, ikke en dag, men alle dager og tider. Gal. 4, 6—11.

Sabbaten er et tegn og et vidnesbyrd mellem mig og eder, sa Gud til Israel. De hadde ikke hvile i Egypten og ikke i ørkenen, men sabbatsbudet stod der og vidnet om at Gud skulde føre dem til hvile i det forjettede land. Men Josva maktet ikke å føre dem til hvile. Hebr. 4, 8. De var ulydige og sluttet pakt med fienden. Men nu forkynnes det glade budskap til oss. For den som er kommet inn til hans hvile, han har og fått hvile fra sine gjerninger likesom Gud fra sine —. Og Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var såre godt, og han hvilte på dens syvende dag. 1. Mos. 1, 31 og 2, 1—3. Hadde ikke alt vært såre godt, kunde ikke Gud ha hvilt. Med Kristus kom tiden da alt kan settes i rette skikk, så vi kan være fullkomne efter samvittigheten og hvile fra våre gjerninger. Hebr. 9, 10. Du kjenner dette du som ikke har god samvittighet. Du har ikke hvile hverken lørdag, søndag eller mandag. Men du som lever i Kristi ånd og setter ditt legeme inn som et Gud velbehagelig offer, du går ved tro inn i sabbatshvilen hver dag. Du hviler fra dine gjerninger som Gud fra sine.

All denne diskusjon om vi skal holde lørdag eller søndag, er mangel på åndelig forståelse. Gud hvilte efter å ha arbeidet, og det står ikke at han begynte å arbeide igjen. Under loven arbeidet de og strevet og slet, men de kom ingen vei. De maktet ikke å holde den og kom ikke til hvile. Derfor sier Jesus: Kom til mig alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile! Matt. 11, 28—30. Sabbatshvilen begynte med Jesus. Han opstod på den første dag. Da begynte en ny tid. Han gir hvile. Derfor kan det godt passe å ha den første dag som hviledag. Menneskene trenger en dag som de kan være fri fra jordiske forpliktelser, så de kan få tid til å samles om Guds ord. For den som har åndelig forståelse, spiller det ingen rolle hvilken dag de tar til det. For hver dag setter han sitt legeme inn som et offer for Guds vilje. Tjener han penger, så er det ikke i ærgjerrighetens ånd og havesykens ånd, men i Kristi ånd tjener han dem og forvalter dem. Ap. Gj. 4, 32. 1. Tess. 2, 9. Ef. 4, 28. Han går ved troen inn til hvilen.

Det med å gi tiende er og et problem for mange, nettop fordi de er tjenere for bokstav og ikke for ånd. Men ut fra det som før er forklart, forstår vi og det med tienden. I den gamle pakt, som jo bare var en skygge av de kommende goder, skulde de gi 10 % til Herren, og de andre 90 kunde de bruke efter sin egen vilje. Mon det var slik Jesus tok det? Avskaffet han tienden? Nei, han kom med det fullkomne, han gav sig selv og alle 100 % til Faderen. Derfor lød budskapet fra hans munn: Ingen kan være min disippel uten han opgir alt. — Når snakket apostlene om å gi tiende? De sier: Hver gi så som han setter sig fore i sitt hjerte, ikke med sorg eller av tvang, for Gud elsker en glad giver. Les 2. Kor. 8. og 9. kap. Ja, sier du, men dette gjelder frivillige gaver, og det kommer utenom tienden. Når du sier slik, åpenbarer du nettop hvor stor trelldom du er i. Tienden er ikke frivillig, den blir så å si påtvunget medlemmene. Predikantene avtvinger dem løfte ved håndsoprekning og på mange andre måter. Det beviser at de er ikke kommet inn i budets ånd. Det står om Jesus at han av sig selv gav avkall på å være Gud lik og tok en tjeners skikkelse på sig. Det var frivillig at vår Herre Jesus Kristus for vår skyld blev fattig da han var rik, for at vi ved hans fattigdom skulde bli rike. Skal vi være lemmer på Kristi legeme, må vi komme inn i frihetene fullkomne lov. Her duer det ikke med tiende og noen frivillige gaver, men vi må gi oss selv først til Herren og til menigheten efter Guds vilje. Har vi gitt oss selv, så har vi og gitt alt det vi eier.

Ved Kristi ånd er vi kommet til det fullkomne. Og det er bedre å ha samfund med én som ved Kristi ånd er lem på Kristi legeme, enn med hundre tusen som treller i bokstavens gamle vesen. Det er bedre å motta én krone gitt av hjertet, enn hundre tusen gitt av plikt og for et syns skyld.

La oss derfor gjøre oss umak for å komme inn til hvilen. Hebr. 4, 11—13.